Voksne folk

Når jeg gikk på ungdomsskolen, så følte jeg, at uansett hva jeg tok på eller hvor jeg var, så ble det drama. Ikke alltid at jeg var i det selv, men jeg følte det var så mye unødvendig og teit. Det var som at hele livet var Hotel Cæsar. Og da husker jeg at jeg tenkte; "når vi blir voksne, så kommer alt til å bli perfekt. Det kommer aldri til å være noe drama når man er voksen". Hehe, litt morsomt å tenke på, ikke sant? Så feil kan man ta. Jeg husker jeg så på de voksne som "perfekte", "ordentlige" med ingen drama i livet sitt. Det eneste dramaet blant voksne jeg kjente til, var at jeg hadde skilte foreldre. Det var ikke mange venninner av meg med skilte foreldre, men de som hadde det - holdt kortene tett inntil brystet. De kunne kanskje fortelle en eller to venninner, men ikke noe mer. Det var få som var så åpne som oss, men jeg fant en slags trøst eller tilfredsstillelse av at folk visste alt om meg. Det var deilig å slippe at noen sa hemmeligheter om meg eller å bli overrasket med spørsmål. Alle bare visste, og da var det ikke noe å lure på. Jeg visste hvem jeg var og hva jeg stod for. Derfor var det aldri noe frykt over å skulle bli dømt av noen.

Men jeg tenkte i hvertfall at når vi alle blir voksen, så kommer vi til å ha det like feilfritt som de vi så opp til. Våre foreldre, venner rundt, lærere, trenere. Vi kom alle til å vasse i penger og kjøpe oss alle klærne vi ønsket. Om vi ville reise til Spania eller feste midt i uken, så skulle vi gjøre det. Det skulle ikke være noe krangling med venninner eller drama med kjæresten. Ingen rykter og ingen baksnakking. Men så ble jeg voksen selv og innså at det er faktisk enda mer drama som voksen enn som ungdom. Kanskje ikke helt på samme måte, men jeg tror de færreste kan si med hånden på hjertet at de har fått være voksen uten humper på veien. Enten om det er økonomiske problemer, rykter i bygda, kreft i familien eller at mannen din ligger i en annens seng.

Med å bli voksen så lærte jeg at ALLE har noe. Alle familier har en eller flere hemmeligheter. Alle har noe de går og bærer på. Noe som er vondt, noe som man gjerne skulle være foruten. Alle har sin kamp. Man går forbi folk på gaten, man er i sin egen verden og man tenker på sine problemer. Men så har vi alle vår historie og våre hverdags utfordringer. Ingen vet hva sidemannen går og bærer på. Så da skjønner jeg ikke hvorfor vi gjør det vanskeligere for hverandre med baksnakking, rykter, svik, utroskap, dømme hverandre og løgner.

Tenk at voksne folk, ikke vet bedre...

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Turid
Turid,

Nydelig jente.

martaalise
martaalise,
Takk 😃 <3
nouw.com/martaalise
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229