Ukens kommentar - ulovlig forelskelse

I april i år fortalte jeg åpent om at jeg ble forelsket i Audun mens han enda hadde kjæreste. Jeg fortalte også åpent om at vi innledet et forhold før han og damen hadde gjorde det slutt. Selvom det ikke var mange dagene så føltes det urettferdig og slemt ovenfor den andre parten. Jeg hadde dårlig samvittighet men jeg lot ikke det styre kjærligheten jeg følte for Audun. Han betydde alt og jeg visste jo at forholdet deres ikke kom til å vare lenge uansett. Vet at jeg på mange måter var siste dyttet for at det ble over mellom de to og da kjennes alt litt lettere. Jeg har skrevet det før og jeg vil gjerne nevne det igjen, selvom det kanskje er provoserende for noen å lese; Det er forferdelig å være hun andre også. Man vet ikke helt hva det blir, man går å venter på noe som kanskje aldri kommer også er man forelsket i noen som egentlig ikke er ens selv. Jeg gjorde jo ikke dette for gøy, så for meg var det ikke kun dans på roser under prosessen. Noen mente jeg oppfordret andre til å gjøre det samme, men tvert imot. Jeg ville jo egentlig bare fortelle hvordan det ble oss og at det ikke var like perfekt som mange trodde. Innlegget kan dere lese her; Å bli forelsket i noen som har kjæreste

Helt siden jeg la ut dette innlegget har jeg fått så mye tilbakemeldinger, tror det har vært 50/50 med positive og negative. Av de nøytrale finner jeg de som er i eller har vært i samme situasjon. Og senest i natt fikk jeg en kommentar jeg gjerne vil besvare på eget innlegg slik at flere kan se det og svare vedkommende.

Ukens kommentar;

"Er det en ting jeg har lært, er det at når du selv tror du har bygget en fasit på hvordan du ønsker å være, overrasker du deg selv stadig ved å bryte av bit etter bit. det er dette som former oss. Jeg våger å tenke at det er naturlig å ta dumme valg av og til. Men jeg trenger et synspunkt. Jeg har en eks, som jeg var sammen med av og på i 5 år, jeg var alltid trofast, elsket han høyt og stillte opp for han uansett. Han derimot,hadde ikke alltid like rent rulleblad. Sist gang det ble slutt nå, fant jeg ut at han allerede hadde begynt å holde på med ei annen. Men han turte ikke si det. Det tok ikke lang tid før de flyttet sammen og Hu ble plutselig gravid. Jeg flyttet fra byen for å få avstand. Nå er det litt over et år siden der ble slutt og plutselig tok han kontakt. Jeg savner han fremdeles og er veldig svak for han. Han ville møtes for han trengte å prate ettersom jeg var den eneste som virkelig kjente han og som han stolte på. Dette gikk galt da han prøvde seg og jeg ble revet med. Det skjedde en gang før jeg avbrøt etter ca 7 sekunder og holdt rundt han istedet og unnskyldte meg og gråt. Jeg kjørte han hjem og vi ble enige om at vi slettet hverandre fra alle sosiale medier og tok avstand ettersom vi fremdeles ikke klarte å styre oss sammen . Dette ble mellom oss. Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Jeg er mest redd for å ha ødelagt noe for han. Og at det er en unge på vei hos dama hans gjør ikke saken noe bedre. Jeg føler ikke direkte skyld heller, mulig fordi hun gjorde det samme mot meg..Men tross alt dette, har jeg vondt på hans vegne spesielt ..hva skal jeg tenke? Hvor lenge skal jeg la dette gnage på samvittigheten..?"

Mitt svar;

For en vanskelig situasjon du er i... Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle svare deg helt til jeg leste at hun var gravid. For da er det plutselig en til å ta en hensyn til, et lite barn. Du har ikke gjort noe direkte galt i mine øyne, for jeg synes det er han som har et ansvar siden det er han som har kjæreste og nå en liten på vei. Men du må kjenne litt på dette selv, er dette en mann du ser for deg du vil dele resten av ditt liv med eller vil han bare skuffe deg gang på gang? Er du kanskje bare forelsket i forelskelsen? Det er liksom ikke lenger et forhold som blir ødelagt, men en liten familie. Jeg har selv vært "den andre kvinnen" men jeg har også fått kjenne på at noen er utro mot meg. Begge er forferdelig vonde og det er jo ikke noe man ønsker for noen. Men jeg ville spurt meg selv om jeg ønsket å være sammen med en mann som er villig til å være utro tross at han er en kommende far. Om jeg hadde vært venninnen din hadde jeg ønsket meg på dine vegne at du hadde funnet deg en annen en. Det er nok vondt for han også i denne situasjonen, selvom han ikke er den jeg første tenker på. Jeg vil råde deg til å tenke på deg selv og gjøre det som er best for deg. Jeg synes ikke du har noe ansvar ovenfor å fortelle damen hans dette og det vil kanskje bare gjøre det vondt verre. Ikke ha dårlig samvittihet, vi gjør alle "feil". Alle forhold og situasjoner er ulike. Mange er for snare til å dømme også er de plutselig i samme situasjon selv om 3 år.. Jeg ønsker deg alt godt og håper du finner deg en som behandler deg slik som du ønsker og ser for deg en fremtid med.

Marta Alise

Liker

Kommentarer