tenk å gå hele livet uten å bli uvenn med noen

Jeg tenker ofte på hva andre tenker om den jeg var før. Meg som barn og meg som ungdom. Føler at meg som nå er lettere å styre, lettere å stå for valg jeg gjør og ting jeg sier. Med fortiden er det litt verre. Hadde vel ikke samme kontrollen eller behovet for å falle i god jord hos alle - ikke det at jeg MÅ bli likt av alle nå. Men behovet for å være grei og ekte, er større.

Jeg er sikker når jeg sier at jeg alltid har vært en snill jente, men jeg har selvfølgelig vært innom å være teit, sta, rampete og barnslig som barn og veldig dramatisk og bitchete som tenåring. Det har jeg hørt at man kan se på meg? Haha. Da håper jeg dere også ser gjennom det, og at jeg egentlig er veldig allright.

Men jeg har hatt to store uvennskaper i mitt "voksne" liv. Altså, fra jeg flyttet fra Bergen som 19 åring til nå som 24 åring. De uvennskapene har gått fra å være vonde til å bli kalde og likegyldig. Jævlig synd, men jeg føler ikke at det kunne blitt løst på noe annen måte. Det første uvennskapet fikk jeg med hun ene i bachelorgruppen min. Dette har jeg fortalt dere om før men kort fortalt så klagde hun i mitt navn og vi gikk fra C til stryk. Når vi fikk stryk så la jeg all jobben om å ordne opp over på henne for jeg var rasende selv om jeg aldri sa noe til henne om det før på slutten. Jeg fikk da kjeft fra henne om at jeg bare satt på ræva og ikke hjalp henne å fikse opp i rotet. Så først da sa jeg hvor sint jeg var for at hun hadde klaget i mitt navn uten at jeg var med på det. Endte med at hun sa at "tier man, samtykker man" - så da ble det vennskapet avsluttet. Jeg føler ikke at jeg har tapt noe på det for vi var ikke close og hun var veldig frekk selv om hun hadde gjort som hun hadde gjort. Men vi hadde hatt et helt år sammen hvor vi hadde vært med hverandre omtrent hver dag på forelesning/biblioteket og det er alltid vondt å miste en venn.

Det andre uvennskapet er med en av de nærmeste venninnene mine jeg hadde i Oslo. Jeg husker jeg kalte henne bestevenn i de tre årene og jeg digget henne! Hun sov over hos meg ofte, vi jobbet sammen, dro ut sammen, når jeg reiste på barskole i Magaluf kom hun etter og var der i 3 uker med meg... Ja.. Vi hadde det helt sinnssykt gøy sammen og jeg savner henne hver dag. Vi ble uvenner når jeg og Audun ble sammen og jeg skal ikke være sånn super dramatisk her, men det var veldig rart å glede seg over et forhold + være forelsket men samtidig være i sorg over å ha mistet en venninne. Det som skjedde var at jeg og denne venninnen hadde en lunch avtale før jeg skulle på jobb på en lørdag, mars 2014, vi skulle treffes i én time. Men, forelsket som jeg var glemte det helt bort når Audun spurte om jeg ville komme nedover til Arendal. Jeg husket å spørre jobben om fri men jeg glemte henne.. Så jeg sa i fra en time før vi skulle treffes at jeg ikke kunne likevel og hun sa ok. Men ukene gikk og jeg trodde alt var greit. Men det var det ikke tydeligvis. Hun var veldig sur en lang periode pga jeg hadde glemt avtalen vår og prioritert Audun, og når jeg sa unnskyld for 10 gang så var det at han var farlig og ikke en bra mann. Jeg har truffet henne i etter tid, helt tilfeldig. Jeg var ute på byen og hun jobbet i en nattklubb. Ingen av oss viste at den andre var der, men det endte med at vi stod ute i gangen. Jeg sa unnskyld 100 ganger og ba på mine knær om at vi skulle bli venner igjen. Hun gråt, og jeg gråt. Jeg ble ikke tilgitt og av og til tenker jeg at hun er så kald som ikke kunne tilgi én feil. Stor eller liten, det får være opp til en selv hvordan man vil definere. Men det var ikke sånn at dette var typisk meg. Jeg hadde ikke gjort dette før og jeg var veldig forelsket i Audun. Så forelsket at jeg gjorde en feil.. Vi hadde aldri kranglet før eller sviktet hverandre heller. Men jeg føler ikke at jeg kan kalle henne kald heller, hun gråt og viste mange følelser og det er helt klart at hun var såret. Håper hun en dag kan tilgi meg, men jeg føler jeg har gjort mitt.

Det som inspirerte meg til å skrive dette innlegget var Maria Montezami fra Svenske Hollywood fruer. Folk må gjerne mene hva de vil, si at hun er litt blåst av og til, bla, bla bla. Men hun er en utrolig snill og skjønn dame og det kommer så utrolig godt frem. Hun er også veldig klar over at hun er snill og hun er glad for det også. Jeg har fulgt henne i mange år og beundret henne for det hun er, står for og det hun har sammen med mannen sin. Men i helgen så jeg henne på Skavlan og da kjente jeg ekstra på det å ha uvenner. De snakket om det at hun er så snill og om det straffer seg av og til, og da hadde hun et så fantastisk svar til programlederen... Hun svarte at når hennes tid er over, så er det ingen som kan si at hun var en fryktelig dame eller ha noe uoppgjort med noen - og det er herlig!

Altså, hvem andre kunne sagt noe slik? Jeg kunne ønske jeg kunne, men det kan jeg ikke. Jeg vet jeg har vært snill mot de fleste jeg har møtt på min vei, men jeg vet at jeg også har personer som jeg har noe uoppgjort med eller som jeg ikke har vært 100% mot. Kunne ønske jeg tenkte slik som jeg tenker nå, fra jeg var 10 år gammel..

________________________________________________________________________________________________________________________________

Følg meg på facebook for oppdateringer HER


Marta Alise

Liker

Kommentarer

famjbjerke
famjbjerke,
Jeg jobber på SFO barneskole, er 19 år og hver gang jeg ser på barna leke så tenker jeg " "En gang for lenge siden var jeg som dem" Tiden flyr, livet går videre. Man får venner for livet, man får nye venner og man mister venner.
nouw.com/famjbjerke
martaalise
martaalise,
Ja. Tiden flyr alt for fort! Husker også mine dager på SFO :-O Haha <3
nouw.com/martaalise
Y
,
Enig der ja. Tror de fleste kan kjenne seg igjen. Mista kontakten med bestevenninna mi i sommer etter en krangel. Vi har vært bestevenner siden vi var rundt 2-3 år. Fikk bare nok på et tidspunkt , svik etter svik. Følte vi hadde vokst litt fra hverandre også. Hun var liksom 16 år i hodet fortsatt, og ville vi skulle være sånn som hun. Nei, nok av dårlig energi. Trist er det men.. Har ikke akkurat tatt kontakt hun heller. Drømte om hun forrige natt, at hun tok kontakt. Trist når jeg våkna, men tenkte at hun aldri kommer til å gjøre det uansett, så da er det vel ikkke noe å gjøre med 😊 skulle ønske jeg hadde deg i livet mitt! Du virker råkul
martaalise
martaalise,
åhh så søt du er! Det var veldig fint sagt <3 Leit med venninnen din, kanskje dere trenger en liten pause også kan dere bli venner igjen en gang i fremtiden? <3 Saken er nok mer kompleks enn det jeg vet men jeg synes det virker så trist når dere har kjent hverandre så og si hele livet. Sender deg klemmer <3
nouw.com/martaalise
Åse
,
Kunne også ønske jeg hadde deg i livet mitt...
martaalise
martaalise,