Soweto del 2

Det er så typisk altså.. Jeg skulle endelig blogge og være så flink i kveld, men så var nouw nede. (Nouw er bloggplattformen jeg blogger for). Heldigvis er det oppe igjen og jeg kan fortelle om del 2 av turen vår i Soweto.

_________________________________________________________________________________________________________________________

Et av stoppene våre var sentrum av Soweto hvor det var marked, masse skoleungdom og et museum. Det som også var der, var minnemerke for Soweto-opprøret som skjedde i 16. juni 1976. Har lest om det før men jeg visste aldri grunnen til hvorfor skoleungdom og barn protesterte og laget ett opprør. Men det fikk jeg lære mens vi var der. Myndighetene, altså de hvite, bestemte seg for at all undervisning ikke skulle foregå på engelsk mer, de skulle kun snakke og undervise i "Afrikans", altså de hvites språk. Dette språket var forbundet med undertrykkelse og det var ikke språket til de fargede. Ungene bestemte seg for å protestere pga dette og det endte med at politiet tok frem pistolen og drepte nesten 600 barne og ungdomsskoleelever. På denne dagen, 16 juni, feirer de "National Youth Day" hvor de mimrer om de som ble skutt og drept. Bilde nedenfor er av Hector Pietersons, som var den første som ble skutt, bare 13 år gammel. Dette bildet ble et symbol for Soweto opprøret. Det var plantet mange oliventrær til minne om han på denne plassen midt i sentrum. Det er søsteren som løper ved siden av...

Men noe som var veldig hyggelig var alle barna. Det er veldig kjekt å lære om historie og andre kultur. Mange fæle ting man må gjennom for å bli ordentlig kjent med stedet, men jeg merket det var hardt å holde tårene tilbake. Heldigvis traff vi unger på vei hjem fra skolen på andre siden av Soweto. De skulle også ha en "high five" av oss. Ikke alltid like lett å rekke alle mens man sykler men jeg fikk sikkert tatt 100 stk i hånden. Ble til og med klapset på rumpen av en 10 år gammel gutt, hele guttegjengen lo seg ihjel når jeg reagerte med "heeeyyyyyyyyy". Haha :-)
Her er vi kommet til "Women`s hostel". Her ble kvinner huset inn, 12 stk per hus. 6 damer i hver ende med bare ett rom, et bittelite bad og et kjøkken. De fikk vann, elektrisitet og leie gratis mot at de jobbet. De fikk ikke ha med menn eller barn inn her. Ble de gravide ble de sendt bort helt til de fødte ungen. Når ungen ble født tok de fra de ungen og sendte damen tilbake i arbeid. I dag bor det familier her og de må betale leie. Vi var inne i ett av husene og det er var så lite.. Skjønner ikke at 6 stk kunne bo her. Damen under tok oss i mot. Vi kjøpte is og vann av henne.
På slutten av turen samlet vi oss rundt bålet og fikk på oss noe smykker, hatter og fjær fra Sør-Afrika. Audun tok på meg både hatten og smykket - det er visst for å forsterke vår kjærlighet. Vi fikk også en slags drink som vi alle måtte drikke av. Jeg synes den smakte pyton men kunne ikke være uhøflig, så jeg tok en sipp og smilte :-)

Etterpå var det tid for lunch og da fikk vi nydelig gryterett laget av kylling og grønnsaker. Kokkene der kunne virkelig lage mat! Hun ene fortalte meg at hun hadde vokst opp 15 min fra Kruger Park. Hun så alle mulige dyr fra hun var pitte liten og hadde aldri løpt fra en løve. Hun visste akkurat hvordan hun skulle takle det om hun stod oppi en slik situasjon. Men det hun fryktet var elefanten, for den kunne knuse biler og hus. Hun fortalte også at det var vanlig når hun var yngre at leoparder kom inn i landsbyene og drepte mennesker. Men nå hadde de satt opp gjerde så da skjedde det sjeldnere. Denne damen jobber hver eneste dag og ser sønnen sin hver 3 måned. Faren er ute av bildet og moren er død, så ungen bor hos tanten hennes. Hun sa det var utrolig tøft og jeg tror henne, mildt sagt. Hun startet å jobbe i Soweto når ungen bare var 9 mnd gammel og nå er han 5 år. De ser hverandre veldig sjeldent, men når han har skolefri blir han sendt ned slik at han kan leke mens hun jobber. For et liv.. Beundrer disse menneskene veldig mye. Jeg hadde ikke vært sterk nok til å ha det slik. Men jeg kan tenke meg at; må man, så må man...

Etter lunch kom ungene endelig bort i parken. De henger visst i parken hver eneste dag etter skolen og frem til leggetid. Ingen som roper at de skal komme hjem til middag. Mange må fikse seg selv. Audun hadde så lyst til å kjøpe noen fotballer til de, så vi ble kjørt i tuk tuk bort til supermarkedet. Her kjøpte vi 4 baller, 5 brettspill og slikkepinner. Dere kan gjette at det var populært! Det er vanskelig å skulle gi noe til alle, så vi ble enige med hostelet vi bodde på at de skulle dra inn alle 4 ballene hver kveld, ha de der over natten også kunne ungene hente de om dagen når de ville spille.
Det skal virkelig så lite til for å glede disse ungene! Denne lille vakre skapningen skulle sitte ved siden av meg hele tiden. Hun hadde en storebror men han spilte fotball og var kanskje 6 år. Så de er ute på egenhånd, selv om denne lille jenta er bitteliten.

Det jeg reagerte litt på var hvor voldsomme noen av de eldre jentene var med henne. De dyttet henne og tvang henne til å stå når hun ville sitte, løftet hun rundt, knep hun hardt og når hun fikk gress i håret så var de veldig røffe for å få det vekk. Prøvde å ta litt kontroll men var vanskelig. Hver gang hun lille ble løftet bort kom hun fort tilbake for å sitte ved siden av meg. Hadde aldri latt hun få være i parken alene uten tilsyn. En av guttene sparket også en ball dritt hardt på henne. Det var ikke med vilje og den traff heldigvis rumpen hennes. Men hun begynte å hylgråte og jeg reagerte med å strekke ut armene for å ta henne inntil meg, men da ble hun røsket vekk og ristet. Var helt vondt å se på og prøvde å få de til å slippe henne ned. Når de endelig slapp henne ned så satt hun seg ved siden av meg igjen også tok jeg frem noen våtservietter jeg hadde kjøpt. Tørket tårene og slevet hun hadde rundt munnen og da sluttet hun å gråte. Tror det var deilig å kjenne det kalde på ansiktet. Fikk ett stort smil og hun sluttet ikke å stirre på meg, så søt.. Jeg får så vondt nå når jeg skriver. Skulle mer enn gjerne tatt hun med meg hjem. Noe så nydelig og uskyldig. Ville bare holde henne i armene så ingen skulle skade henne.

Mens jeg satt med jentene, spilte Audun fotball med gutta. Han ble skikkelig gjennomsvett. De små gutta imponerte virkelig med fotballskills!

Etter at vi hadde lekt i parken litt bar det videre til heksedoktor. Dette var Auduns idé, bare så det er sagt! Hun ene kokken på hostellet tok oss med hjem til seg, hun bodde noen gaten nedenfor. Her hadde hun et utehus hvor hun praktiserte dette heksekunst-greiene.. Veldig interessant men jeg har dessverre ikke noe spesielt å fortelle dere. Vår fremtid er visst lys som bare det.. Haha. Hun skulle bare visst! Betalte 200 rand for å få vite at våre "mødre" oppi himmelen passer på oss. Jaja, det var litt av en oppleevelse!

Disse dagene i Soweto har vært desidert de beste fra hele turen! Jeg har ikke fordøyet alle inntrykkene enda og jeg har sikkert glemt masse som jeg kommer på senere.. Om dere er i Sør-Afrika må dere finne tid til å dra til Soweto. Det var noe helt spesielt og følger man reglene så er det ikke farlig i det hele tatt. Safari, Cape Town, shopping, mat - INGENTING kan måle seg med de dagene vi har hatt der borte.. Kunne ønske vi ble der lenger...

_________________________________________________________________________________________________________________________________

Nå skal jeg legge vekk pc også sove. Vi er en time foran dere og i morgen skal vi tidlig opp for å kjøre opp til fjellet. Vi skal også på Robben Island hvor Mandela satt i mange år! Men skal prøve å oppdatere bloggen før jeg drar fra hotellet! Sender dere et stort slengkyss fra Cape Town!

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Helene
,
Utrolig spennende og lese, herregud for noen skjønne barn ❤️ Utrolig snille dere er som kjøpte fotballer osv, dere gjorde dagen dems bra😊
martaalise
martaalise,
vet <3 de var til å spise opp!
nouw.com/martaalise
Jeanett
,
Kjempe interesant lesing!
martaalise
martaalise,