Sex og kjæreste-spørsmål

Denne posten har jeg gruet meg til å poste for det er så mange steder man kan drite seg ut. Jeg føler meg litt dratt mellom hva jeg vil blogge om, og hva jeg bør blogge om. Slike poster som dette har jeg alltid hatt lyst til å legge ut. Men jeg vet det er mange i familie, nære bekjentskaper som stikker innom bloggen og da er det ikke så kult å ha sex-spørsmål i hytt og pine. Så det er kanskje den største grunnen til at jeg aldri har pratet om sex her inne og jeg vil jo ikke ha en sex-blogg heller, haha. Men litt er vel ok!

Det er jo veldig naturlig og er det noe jeg får mye mail om, så er det akkurat dette; samliv og sex. Tydelig at dere vil se mer av det, men det er ikke noe jeg er ekspert i, så jeg har valgt å svare av erfaring og basert på mine meninger :-) Håper dere som har noe å legge til kan skrive det i kommentarfeltet. Det er greit å få flere syn, erfaringer og/eller meninger om saken 😘

Jeg og kjæresten har vært sammen i 1 år og er det noe han har mast og mast om, så er det å ha sex i nr 2. Jeg har virkelig ikke lyst og jeg vet jeg ikke vil senere. Hva gjør jeg?

Man skal aldri gjøre noe man ikke har lyst til. I hvertfall ikke når det kommer til sex. (Jeg skjønner at man må på jobb eller skole selv om lysten er på bånn, haha). Men når det gjelder sex, skal hverken du eller noen andre presse deg til noe. Det er forskjell på mas og press, men det er en tynn linje mellom de to. Om han konstant maser om det så har han et stort håp om at du skal oppfylle ønsket hans. Jeg ville ha sagt "nei" og ikke "kanskje en annen gang". Da avslutter du maset + at du slipper å gå å tenke på det. Det er ofte man opplever et slags press i samfunnet om at man må ha så og så mye sex eller MÅ ha prøvd den ene og andre tingen. Men slik er ikke virkeligheten. Sex skal være noe fint og herlig, ikke noe man presser seg selv til eller gjør fordi andre sier at det er det rette.

Jeg vil gjerne dra inn en personlig historie her. Det er litt rart å dele dette men det er en morsom og passende historie til spørsmålet ditt, så det er vanskelig å la være. Jeg hadde også en eks som alltid maste om å prøve dette. Jeg synes det ble veldig slitsomt, så til slutt ba jeg han om å finne en gulrot på størrelse med penisen hans. Jeg sa at jeg skulle gjøre det på han først med gulroten og om han likte det, kunne han prøve i nr 2. For å si det sånn....; han maste aldri igjen.

Kjæresten min var utro for 2 år siden og jeg klarer ikke å glemme det. Jeg har sagt at jeg har tilgitt han, men jeg har egentlig ikke det. Jeg klarer ikke å ligge med han, jeg klarer ikke å ha romantiske middager med han, jeg klarer ikke en dritt som har med kjærestegreier å gjøre uten at jeg lager dårlig stemning. Burde jeg gå fra han?

Det er aldri ok å være utro, men om du har "tatt han tilbake" så betyr det jo at du vil prøve igjen. Du kommer nok aldri til å glemme det men du må enten akseptere at han har gjort det, prøve å få det ut av systemet og gå videre med forholdet, eller gå videre på egenhånd. Livet er for kort til å gjøre livet surt for deg selv og han. Synes du skal følge hva som gjør deg lykkeligst. Er det å være sammen? Er det å slå opp? Det er mange forhold som har opplevd utroskap men kommet seg gjennom det og faktisk fått det bedre etterpå. Men uti fra det du skriver så høres det ut som at forholdet har tatt veldig skadet av det. 2 år er lenge å prøve! Jeg synes dette er veldig vanskelig og det er opp til deg hva du vil gjøre. Følg hjertet! Ønsker deg lykke til!

Husker jeg besvarte et spørsmål om utroskap for ett år siden ca, og da fikk jeg litt pepper fordi jeg hintet til at man burde gå fra personen om han/hun har vært utro. Jeg er på ingen måte ekspert. Men når noen spør meg hva jeg ville ha gjort, så svarer jeg. Og ja, forsatt den dag i dag ville jeg slått opp. Jeg har godtatt utroskap før og det gikk ikke bra. Samtidig vil jeg legge til at alle forhold og problemstillinger er forskjellig. Det finnes alltid flere sider av saken og alt er selvfølgelig ikke helt svart/hvitt :-)

Når går kjærlighetssorgen over?

Kjærlighetssorg er noe av det verste jeg vet og jeg har ikke en fasit på når det går over. Man kan bli skikkelig hemmet i hverdagen når man har det vondt, men det viktigste er å ikke la sorgen bestemme over deg. Det frister kanskje mer å være hjemme med film i joggebuksen, ulykkelig og deppa. Men kom deg ut, vær med venner, tren og gå turer. Planlegg noe i fremtiden som gjør det lykkelig! Feks en helgetur til København eller en jentefest når alle er hjemme fra ferie. På den måten har du noe å se frem til! Husker jeg lærte på Sex and The City at man tar halvparten av tiden man har vært sammen og det er tiden du trenger for å komme over personen. Så om dere har vært sammen i 1 år, så tar det 1/2 år å komme over han.. Vet ikke om det er stemmer, men kanskje det er litt sannhet i det :-)

Ett tips jeg har tatt i bruk er å bestemme meg for en tid. Feks; "Når september kommer, er jeg ferdig å gråte." Eller; "Fra fredag skal jeg slutte å prate om han.." Litt etter litt vil du slutte å føle den intense smerten. Prøv det, det funker faktisk ;-)

Spørsmålene er sendt inn av lesere som har godkjent at det blir postet her inne. Om du har et dilemma eller noe du vil ha svar på her inne, skriv gjerne en mail; martaalisee@gmail.com

Alltid kjekt å få flere alternativer, meninger og svar rundt noe som er vanskelig i livet!

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Helene
,
Vanskelige spørsmål, er vel ikke noe fasit svar man må vel bare kjenne på det selv. Synest du er tøff som legger ut og svarer på disse spørsmålene, men du må legge ut akk det du ønsker og føler deg konfertabel med❤️
martaalise
martaalise,
Julie
,
Jeg dør av første spørsmål og svaret ditt. Hahahaha
martaalise
martaalise,