ser ikke for meg deg som blogger

Jeg vet ikke hvor mange versjoner dere har fått servert når det kommer til hvorfor jeg startet å blogge... Jeg har sagt at jeg ville begynne å blogge når jeg var i Argentina i 2015 for å bevare alle minnene, at jeg gjør det fordi jeg liker og skrive/ta bilder, at jeg alltid har ønsket å blogge osv. Alt dette er sant, men jeg glemmer å fortelle at jeg lot være å starte før, fordi jeg var redd for å bli dømt, redd for at andre skal synes jeg er dum osv. Og jeg ser nå at jeg kanskje ikke var klar for blogging, før jeg startet - selv om jeg ønsket det så sterkt. Av og til må man modnes litt og innse at man ikke er så tøff som kan kanskje hadde håpet.

Jeg tror det hele ble litt ødelagt for meg fordi jeg så andre "mobbe" de som hadde blogg. Blogg var veldig nytt for meg når jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg visste ikke hva det var, når bestevenninnen til en i klassen startet å blogge. Hun blogget om alt mulig og jeg var innpå ett par ganger. Husker jeg ikke helt skjønte hva det var, men det minnet litt om de hjemmesidene jeg og venninnene mine laget. Noen som husker piczo? Haha :-) Vi hadde slike sider men det var på en litt annen måte, selv om det lignet. Denne jenten som opprettet blogg ble ledd av, og feige, dumme meg lo sikkert med. Det blir litt sånn "hehe, ja, mhm". For man vil ikke baksnakke men så tørr man heller ikke å si i mot de som henger ut andre. Feig og umoden.

Denne jenten la ned bloggen, ikke vet jeg hvorfor. Håper ikke det var fordi noen tok det til et annet nivå og var stygge med henne. Men før hun la ned bloggen så laget hun et innlegg om bloggere hun fulgte og det innlegget lagret jeg. Jeg startet da å lese de bloggene hun hadde anbefalt også silte jeg ut de som jeg likte aller best. En av de var Nette Nestea husker jeg. Og etter det så ble blogging større og større, også hadde man plutselig en liste man kunne se på og da fant man flere og flere bloggere man kunne følge.

Ved å lese disse bloggene som var fylt med jenteting som klær, sminke og tips om kjærester - ble lysten enda større! Jeg hadde så lyst til å starte å blogge! Men jeg kunne ikke.. Jeg var ikke tøff nok. Selv om jeg elsket blogging og bloggerene som stod bak, så tror jeg at jeg ble litt psyket ned av det også. Jeg var jo ikke like kul, like fin, like tynn eller hadde like kule klær. Men det som stoppet meg mest av alt, var at jeg ikke ville bli ledd av. Jeg ville ikke at folk skulle tro jeg var dum, også baksnakke meg fordi jeg blogget. Noe så teit... Hadde jeg bare hatt det hodet jeg har nå - den gangen.

I Oslo, som selvstendig og lykkelig student, ville jeg også starte å blogge. Og igjen så kjente jeg den feige delen av meg komme frem. Jeg måtte prøve å presentere det med blogg og meg selv i samme setning til en venninne jeg respekterte (og respekterer) veldig mye. Jeg måtte høre hennes mening rundt det. Jeg la det ikke frem så veldig seriøst, men jeg la det frem på en litt sånn halv-seriøs-tulle-måte. "Ja, kanskje jeg også skal begynne å blogge?". Ser jo så gøy ut!". Men jeg fikk det jeg fryktet tilbake; "Nei, du hadde ikke passet til å blogge! Ser ikke for meg deg som blogger". Så ja, da gikk jeg to år til da. Uten å starte å blogge. Bare fordi én person sa det. Heldigvis sa personen det motsatte når jeg hadde blogget noen måneder og det føltes godt. Men det stoppet meg der og da, for jeg trodde på det hun sa aller først. Og da gikk jeg i tenke-modus igjen. Hvordan kan jeg blogge? Starte en anonym blogg? Late som at det er et prosjekt på skolen?

Heldigvis fikk jeg meg kjæreste og da forsvant feigheten litt. Nå hadde jeg noen som støttet meg og stod bak meg om noe ufint skulle skje. Husker jeg la det frem for Audun ca 6 måneder før jeg startet.. Han støttet meg og sa at det kom jeg til å klare lett som bare det. Jeg ble litt tøffere, men likevel ikke så tøff. Jeg måtte forsatt ha en grunn..

Grunnen ble Argentina. Så når jeg startet bloggen min, 14 februar 2015, så var Argentina-turen med pappa et stort påskudd. Jeg gjemte meg bak at jeg ville lagre alle inntrykk, bilder og følelser på ett sted. Og det var veldig lett. 1. Jeg skulle reise til et land veldig få i Norge har besøkt. 2. Jeg skulle besøke min familie som er veldig fattig. 3. Jeg skulle være med pappa som har vært fraværende så lenge jeg kan huske. Det var ikke tvil om at jeg hadde en god grunn til å starte blogg. Og det tenkte jeg at alle andre tenkte. Det gikk fint og jeg kunne puste lettet ut. Yes! Nå kunne jeg forsette å blogge i fred....

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Guri
,
Lykke til videre med bloggingen, ikke la noen nettroll knekke deg! Selv om de er mange, og bare venter på at du skal feile og skrive noe feil så de kan komme med sine giftige skorpion hugg. Du er bedre enn deg og ærlig!
martaalise
martaalise,
Takk for det <3
nouw.com/martaalise
Helene
,
Du er en kjempeflink blogger ❤❤
martaalise
martaalise,
Du er grei <3
nouw.com/martaalise
IP: 82.99.3.229