OSS TO MOT RESTEN AV VERDEN

For noen mnd siden tok Aftenposten kontakt med meg og spurte om jeg ville skrive et innlegg på deres nettsider. Jeg måtte tenke litt på det men jeg visste at jeg kom til å si ja. Det jeg var litt redd for var at grammatikken eller ordforrådet mitt ikke var godt nok. Heldigvis har jeg både en kjæreste og en familie som heier meg frem og dette mente de at jeg ikke kunne takke nei til, og jeg var selvfølgelig enig. Innlegget kan leses HER.

Jeg satt i gang å skrive og det tok overraskende liten tid å få ned på papiret hva jeg er lei meg for, hvorfor jeg velger å bli ved Auduns side, hvor mye jeg elsker han og hva som bekymrer meg. Teksten var opprinnelig mye lengre og mye ble tatt vekk siden dommen ikke er rettskraftig. Grunnen til at den ikke er det, er fordi vi har anket og håper på en mindre fengselsstraff. Det eneste som tok tid var å se etter skrivefeil og dårlig setningsoppbygning. Folk har tendens til å skrive at jeg er ung og dum, og ordet "ung" kan jeg jo ikke ta fra de, for det er jeg jo, men jeg hater når folk kaller meg dum. Det er kanskje det siste jeg er, selv om jeg selvfølgelig har mine "blonde" øyeblikk av og til jeg også.

I dag postet Aftenposten teksten min og den er på forsiden deres og på deres facebook side. Det første som slo meg var at jeg måtte forberede meg på de stygge, ekle kommentarene som jeg har møtt før når jeg har uttalt meg i media eller vært åpen om våres historie her inne på bloggen. Og ja riktig nok var de stygge kommentarene der, men fy søren så mange støttende kommentarer. Jeg har også fått nærmere 100 meldinger siden dette ble postet. Personene som har tatt kontakt både i min personlige innboks eller min blogg-facebookside innboks har vært både eldre og unge, pårørende og ikke-pårørende, og personer som jobber i kriminalomsorgen. Jeg vil takke alle dere som har gitt oss så mye støtte, jeg trodde aldri at SÅ MANGE som ikke kjenner oss ville vise at de er tolerante, åpne for at folk får nye sjanser, åpenhet og godhet. Uten dere tror jeg at jeg hadde blitt veldig lei meg.

Så er det over på de som stiller spørsmål ved hvorfor jeg er sammen med Audun og hvorfor jeg finner meg i fortiden hans. Jo, jeg er først og fremst sammen med Audun fordi jeg vet at historien er så mye større og dypere enn det som kommer frem. Jeg vet hans bakgrunn fra han var liten av og jeg vet at mye av barndommen former en som person. Jeg tror på det at personer som ikke har hatt det bra har lettere for å ta kjipe, dårlige valg. Så vil jeg si at jeg også er sammen med Audun fordi jeg blir behandlet som en prinsesse 24/7. Hvem vil ikke bli behandlet med respekt, føle seg elsket og som verdens heldigste hver dag? Jeg vil det og derfor er jeg sammen med han. Dette spørsmålet kan jeg selvfølgelig besvare med å skrive side opp og ned. For Audun er en fantastisk skjønn og god person, og det tror jeg alle som kjenner han vet. Han er så mye mer enn det han har gjort, fengselsstraffer han har sonet for og lover han har brutt. Jeg ser personen bak handlingen, jeg ser personen som er snill og god mot meg og de rundt han uansett hva. Som jeg skrev i innlegget, så er det kun de som setter kjærlighet høyest, som kan forstå. Jeg elsker Audun overalt på jord og er så lykkelig med han.

Det eneste som gjør meg ulykkelig er det at jeg en dag ikke skal være med han. At det blir tider hvor vi ikke deler samme seng, tider hvor vi ikke kan ligge i timevis å prate eller bare sitte å se i taket og bare kose oss med hverandre. Selv om jeg er 23 år har jeg noen forhold bak meg. Jeg har aldri før vært sammen med en som har gjort noe ulovlig eller sittet i fengsel. Jeg har vært sammen med gutter som samfunnet regnes som et prakteksempel - men aldri før har jeg blitt behandlet like bra som det Audun behandler meg. Men uansett hva folk måtte mene eller si så føler jeg at jeg kommer seirende ut av dette med Audun, for det er oss to mot resten av verden og sammen står vi sterkest.

Marta Alise

Liker

Kommentarer