Om bare alle var som deg

Det er veldig spesielt å skrive blogg og det er egentlig ikke noe jeg har blitt helt vant til når det kommer til det at folk vet hvem du er - uten å vite hvem de er, at folk vet hva du gjør til en hver tid, hvem du er med, osv. For med blogging så må man tåle så mye og alle har sin mening om hva du gjør, skriver, mener, ser ut osv. Det er til og med de som mener at jeg må tåle det siden jeg skriver blogg. Men må jeg det? Vet de egentlig hva de snakker om? Og hvor er kronen deres til å diktere hvordan jeg skal reagere, svare eller opptre?

Jeg har lært meg at det finnes mange forskjellige type blogg-lesere og de fleste er veldig søte, men så har du de som er litt vanskeligere å takle og det er de som aldri kommenterer med mindre de har mulighet for å gi kritikk også er det de som utnytter hver situasjon til å lage drama, slenge dritt og fyre opp. Sistnevnte mener jeg ikke at de slenger dritt til meg, men om jeg for eksempel er i en diskusjon med noen, så hiver de seg på og skal liksom "forsvare" meg med å slenge ut alt fra "fittetryne" til trusler til de som har kommentert kritikk til meg og bloggen. Wtf? De blir ikke godkjent som dere kanskje har lagt merke til. Og selv om det er godt ment og det hadde garantert trukket mange flere lesere - så velger jeg å ikke godkjenne - for det hadde jeg fått kjeft for også. Som dere sikkert skjønner, så er poenget med denne teksten at jeg får kjeft uansett hva jeg gjør og skriver. 

Men jeg setter spørsmålstegn til de som aldri kommenterer ellers, men når de først kan dra frem pekefingeren, så er de der. Det er så rart det der. For vi har jo alle mangler og vi feiler titt og ofte - i noen øyne feiler jeg; alltid! Jeg liker å si at jeg er en av dere, for jeg er jo det. Men forskjellen er at mens jeg peller meg i nesen, eller "driter meg ut" - så ser 2000 jenter på - mens når dere som ikke blogger gjør det, så ser ingen på. Derfor er det mye enklere å ta meg på noe. Å kjefte på meg eller å sette meg på plass - for ved å blogge så setter jeg meg i en "sårbar" og usikker posisjon der alle kan si og mene ting om meg. (Tenk om vi skulle ha diskutert og ment noe om alle som var inne på bloggen her?) I tillegg til dette er det en selvfølge for enkelte at jeg skal tåle det, takle det på en ordentlig og perfekt måte og bare være fornøyd og glad.

Nei, fuck det. Jeg er så vanlig som det går an å få det. Jeg blir også lei meg, jeg blir frustrert, jeg blir irritert, jeg blir forbanna. Jeg kommer aldri til å gjøre alle til lags. For når noen mener at jeg er for snill så mener andre at jeg er for frekk... Jeg synes det er bra at folk engasjerer seg og gidder å kommentere, men jeg lurer på om de som alltid skal gi kritikk er perfekte og feilfri, og om de hadde kommentert mer positivt om jeg bare var som dem...

Marta Alise

Liker

Kommentarer

hannagothberg
hannagothberg,
martaalise
martaalise,
Aleksandra Violett
,
Vær deg selv, jeg vet om matbloggere som kun skriver om mat, de har bare bilde av hendene sine, likevel får de skikkelig sære og spesielle kommentarer som ikke henger på greip en plass. Det er ikke deg det er noe feil på, det er bare mange som ikke har lært seg å bruke Internett enda. Stå på og slett upassende som du føler river ned det du bygger.

Utrolig vakkert bilde av deg.



martaalise
martaalise,
Det er helt sykt at folk kan ta det så langt :-O

Tusen takk for oppmuntrende ord <3
nouw.com/martaalise
kamillahaaland
martaalise
martaalise,
Indanettetin
,
Vær det selv du 😊 Liker at du sier det du mener, selv om kanskje ikke alle er enig 😊 Du virker som en herlig, ærlig og snill jente 😊 Jeg er en av de som sjelden kommenterer, selv om jeg er innom flere ganger om dagen.. det fordi jeg synes det er så knotete når jeg leser fra telefonen.. men sender deg en kommentar på snap i ny og ne 😊
martaalise
martaalise,
Åh så hyggelig å høre at du liker å lese bloggen! <3 <3 <3 ja skjønner det! Jeg personlig liker å lese blogg på pc! klem til deg.
nouw.com/martaalise
Helene
,
Du er fantastisk som du er❤️
martaalise
martaalise,