Når elevens første møte med mobbing blir gjennom læreren

For noen er ikke første møte med mobbing gjennom medelever, men gjennom lærere og voksne personer. Voksne personer som mobber med små barn. Voksne personer som skal være med å forme barnet, lære, danne, utdanne og lede barnet i riktig retning og være en viktig støttespiller i oppveksten. En lærer skal ikke bare lære fra seg hva som står på årets lærerplan; en lærer skal gi omsorg, motivere, ha forståelse og være rettferdighet. Men slik er det ikke alltid.

På Risør barneskole på tidlig nittitallet ble kjæresten min og flere medelever mishandlet, mobbet, trakassert og noen seksuelt misbrukt. To tyranner av noen lærere fikk herse med barna uten at noen grep inn. Den læreren ene er død nå, men han innehar kongens fortjenestemedalje for Kammermusikkfestivalen i Risør, og hadde høy sosial status mens den andre fortsatt jobber i skolesystemet i Gjeving. Forsatt lærer? Hvordan kan slike mennesker få jobbe med barn? Hvordan kan slike mennesker få lov til å få egne barn?

I løpet av disse årene de to avskyelige menneskene fikk regjere som de ville, krevde noen foreldre svar på hva som hendte. Noen brydde seg, men skolen stod ikke opp for disse som ble utsatt for faenskapet og frykten for å bli uvenner med kolleger eller bli upopulær blant andre fra samme by, var større enn å hjelpe barnskoleelevene. Det var bedre å feie dritten under teppet i frykt for jobb, popularitet eller for å unngå konflikter og miste ansikt, enn å tale barnas sak.

Jeg har hørt og lest mange av de historiene til både kjæresten min og andre som satt i det klasserommet. Det var seks gutter i denne klassen som ble satt til "spesial undervisning" i et annet rom og der kunne disse to lærerne herse så mye de vil med disse guttungene. Når de var i fellesskapet fikk de andre barn med på mobbingen, og psykisk- og fysisk vold var en del av hverdagen. Tenk å gå på skolen hver eneste dag og være redd for å feile eller redd for å bli dagens offer. For kjæresten min ble frykten for å gjøre noe feil i musikktimene noe av det som har satt dypest spor. Å spille feil note på blokkfløyte resulterte i at han ble hengt opp etter håret slik at beina sprelte under ham, han ble bøyd i knestående og revet etter håret ut av timen og læreren slengte han inn i veggen, slo han i magen sånn at han mistet pustet og dro han i håret gjennom korridoren ut til skolegården og inn til rektor. Hvor mange lærere stod og så på dette? Hvor mange fikk dette med seg? Var det ingen som skjønte at dette var galt? Eller er voksne folk så feige at vennskapet til denne læreren var viktigere enn rettferdig for denne guttungen på 10 år? Du kan lese mer om min kjæreste og hans opplevelser på Risør Barneskole HER.

Hvordan kan noe slikt skje i en så liten by som Risør? I fine, sjarmerende lille Risør, hvor alle kjenner alle? Hvor er alle voksne som skal beskytte og verne om de minste i samfunnet. Hvordan kan to vokse ha et terrorregime som ikke ligner grisen uten at de blir tatt og straffet for det?

Jeg mener at en svekket skoletrivsel skaper et dårlig skoleresultat og ødelegger potensiale for utvikling og lærdom. Et barn som ikke trives på skolen vil assosiere det å lære, det å kunne, det å mestre som noe negativt. Mens et barn som opplever mestringsfølelse i klasserommet vil assosiere læring og kunnskap med noe positivt og nødvendig for trivselen. Et godt forhold til læreren vil jeg tørre å påstå har en viktig sammenheng med skoletrivsel.

Jeg kan tenke meg at for en mamma eller pappa er dette forferdelig å lese. Forferdelig å tenke på at kanskje datteren eller sønnen blir mobbet og mishandlet på skolen uten at de får vite det. Skjer disse tingene forsatt den dag i dag? Og hva er omfavnet av dette? Jeg blir selv dårlig av å tenke på dette, uten å ha barn selv, kommer jeg og Audun noen gang til å bli utsatt for noe slikt gjennom våre barn? Kommer noen til å være stygge mot våre barn uten at vi kan være der for å forsvare dem?

Slike ting er ikke akseptabelt og bør ikke holdes skjult. Vi må kunne snakke om det. Vi må kunne være åpne om dette. Det er en årsak til alt. Det er en årsak til hvorfor barnet ditt gråter seg i søvn hver kveld, det er en årsak til at gutten i nabolaget ditt alltid bråker og er en problemunge. Vi må legge vekk skammen og begynne å agere. De som står bak denne terroren burde skamme seg, ikke dem som har blitt mobbet og voldtatt i skoletiden. Vi må gi disse småguttene og småjentene en stemme. For til syvende og sist så er barn og dyr de svake i samfunnet, de kan ikke forsvare seg selv, de kan ikke stå opp for seg selv eller ta igjen.

Marta Alise

Liker

Kommentarer