Muchas gracias

Til alle dere i går og i dag: Tusen hjertelig takk for alle kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg synes det var veldig vanskelig å publisere bloggen på facebook og angret i det sekundet jeg trykket "publiser". Men jeg lot det stå, for jeg er dritt ei av å bekymre meg for alt mulig som ikke betyr noe og jeg orker ikke å tenke på "hva om", "hvis at" osv... Det var absolutt utenfor min komfortsone og jeg måtte presse meg selv litt for å få postet det. I et lite øyeblikk rev jeg meg i håret. Ha,ha. Jeg har lenge villet dele det med vennene mine at jeg skriver blogg,men jeg er en pyse og jeg bryr meg alt for mye om hva andre tenker og synes. Det er absolutt noe jeg vil gjøre noe med. Bry meg mindre. Drite i alt. Det er skummelt, når jeg utleverer meg og mine som jeg gjør gjennom bloggen. Men det verste; å fortelle alle om mitt forhold til pappa. Og hvor vanskelig det er.

Etter at jeg la det ut på facebook dro vi på utflukt og jeg hadde ingen tilgang til internett. Jeg hadde en stor klump i magen hele tiden og det eneste jeg ville var å gå innpå for å sjekke om noen i det hele tatt brydde seg om hva jeg skrev. På veien hjem fra utflukten satt jeg og så på klokken og spurte hele tiden hvor mye vi hadde igjen; tiden kunne ikke gått tregere! Og når plutselig pappa og de ville først stoppe for å fylle bensin og deretter stoppe for å kjøpe vann, trodde jeg at jeg skulle dø av angst. Jeg var så spent på en stygg og fin måte. Da jeg gikk inn på rommet hvor pc'en ligger, kjentes det ut som at jeg skulle sjekke karakteren man får etter eksamen. Det pleide å være det skumleste i livet mitt før. Av og til var resultatene dårlig og av og til bra. Jeg ble veldig overasket og glad for resultatet som ventet meg da jeg kom hjem. Igjen, tusen takk for at dere bryr dere og tusen takk for fine ord.




  • Marta Alise

    Liker

    Kommentarer