I dag har jeg lyst til å fortelle en liten personlig tekst om meg. Jeg skjønner ut i fra snapchaten min at jeg har noen veldig unge lesere og kanskje denne teksten kan være et lite råd for akkurat deg :-)
Når jeg var i 11 års alderen, så kom jeg i en skikkelig "trassalder". Jeg var ikke noe grei hjemme. Jeg hadde humørsvingninger, kjeftet, skrek, smelte med dører og mest av alt; jeg var veldig urettferdig mot mamma som bare var snill mot meg. Jeg kom i en slags rebelsk-alder lenge før alle andre. Noen bruker denne tiden til å feste, komme for sent hjem, drikke seg dritings osv. Mens jeg kom veldig tidlig i den alderen og det var jo lenge før de rundt meg begynte å gå ut og drikke, så jeg svarte mer med å være frekk hjemme (og på skolen), banne, skrike osv. En gang kalte jeg mamma for drittkjerring og sikkert mange andre ting jeg ikke husker....
Det er slike ting jeg kan si unnskyld for i dag, men jeg kan aldri ta det tilbake. Jeg har sagt. Jeg har gjort. Det er sykt vondt å tenke på, og jeg blir så sinna på meg selv når jeg tenker på den perioden. Den varte ikke lenge, men det var nok veldig vondt for mamma at jeg var den søte lille Marta i alle de årene, også plutselig den "bitchen" som bare sa hun imot hele tiden. Dere må også huske på at jeg hadde bare mamma, så de var ikke to om det. Hun var alene både med oppturer og nedturer. Og denne perioden var en ganske stor nedtur.. Jeg var også ganske kjapp i replikken mot lærere og sa akkurat det jeg mente, når det passet meg. Jeg var ikke et problembarn, for det fantes alltids de som var verre, og jeg kom på skolen og gjorde det bra, men jeg tøffet meg ofte og hadde kanskje litt for mye selvtillit på skolen.
