Min kjæreste ER i fengsel

(GJESTEINNLEGG)

Nå er det slik at mange innsatte og ikke minst pårørende er berørt av denne overflyttingen av norske fanger til et fengsel i Nederland for å sone deler av straffen sin der. Flere av de overførte til Nederland hadde ikke gjort seg noe av å sone i Norgerhaven Fengsel, Nederland. Men det som faktisk gjør dem noe, er den viten om familien som sitter igjen hjemme og lider på grunn av denne ordningen. Som om det ikke er vanskelig og utfordrende nok for oss, så må vi atpå til forholde oss til økonomiske utfordringer som kan umuliggjøre et besøk i Nederland for veldig mange. Ikke nok med den dyre reisen ned dit, men besøkstiden er hovedsaklig kun ukedager, altså mandag til fredag. Dette innebærer at man må ta seg fri fra jobb, og taper også arbeidsinntekt. «Ingen» føler med en kriminell. Men hva med oss pårørende som faktisk er uskyldige oppi alt det her? Har vi noe vi skulle sagt? Hvorfor blir ikke vi spurt? Jeg syns det er på tide at pårørende også får en stemme...

I tiden etter rettssaken til min kjæreste, var jeg på desperat jakt etter å finne noen som var i samme situasjon. Mange våkennetter hvor jeg gransket alle slags nettsider og forum og facebook-grupper, i håp om å finne noen som var i samme båt som meg. Å snakke med en utenforstående som prøver å sette seg i din situasjon er veldig vanskelig. For de aller fleste har ikke peiling på hvordan livet har blitt snudd på hodet, med mindre de har vært i samme situasjon selv. I flere måneder letet jeg på nettet, for å finne noen som kunne gi litt tips og råd. En morgen lå jeg og så på facebook på telefonen og fikk plutselig opp et delt innlegg, hvor det sto: «Kjæresten min skal i fengsel». Først tenkte jeg at dette måtte være noe tull som kom opp på bakgrunn av søkehistorikken på mobilen min, men jeg ble veldig nysgjerrig. Det var en blogg! En ekte jente på min alder som var i samme situasjon! Herregud for en lettelse det var.



Jeg gikk i flere dager og vurderte om jeg skulle ta kontakt med denne jenta, og se om hun var interessert i å snakke med noen i samme situasjon. Etter en uke eller to gjorde jeg det, heldigvis. Dette var da såklart Marta. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok det valget. Det å vite at din kjæreste kjære snart skal bli revet bort fra deg, og at livet som dere kjenner det, blir satt på vent over en lengre periode, er forferdelig ensomt. Jeg følte meg så utrolig ensom. Jeg ville ikke bekymre min kjæreste med mine bekymringer, for han hadde nok med sine egne, og jeg vet hvor lei seg han er for at jeg ble en del av dette. Heldigvis kom jeg i kontakt med Marta bare noen få dager etter min kjæreste fikk sin soningsinnkalling. Vi snakket litt, men de tre ukene fram til soningen startet, gikk fort, og tiden ble prioritert på å være sammen så mye som mulig. Vi ventet ca et halvt år fra dommen ble forkynnet til innkallingen kom, og da levde vi bare 3 uker fram i tid, siden vi visste at han kom til å få innkallingen ca 3 uker før han måtte dra. Det var så utrolig slitsomt... Å skulle kunne ha det gøy, skape minner vi kunne leve lenge på, få gjort klart alt det praktiske og oppi det hele å få tid til å bare ha en vanlig kveld i armkroken var utrolig nok slitsomt. Vi skulle få tid til alle de som han ikke kom til å få se igjen på lang tid og vi skulle prøve å gjøre alle til lags, inkludert oss selv, samtidig som at vi skulle prøve å bearbeide alle følelser rundt dette. Men likevel var det noe i meg som håpet at innkallingen kom snart.. Vi koste oss mye, men vi visste for hver uke han var hjemme, ble en uke lengre til han slipper fri igjen. Derfor ville jeg komme igang med dette så fort som mulig, samtidig som jeg håpet at innkallingen ble utsatt på ubestemt tid. Det er en uforklarlig følelse, egentlig..

Uansett... Dagen kom og jeg kjørte kjæresten inn til fengselet for å starte soning. Da han gikk mot døra med bagen, satt jeg igjen i bilen. Det tror jeg måtte være en av de heftigste tingen jeg har vært med på i hele mitt liv. Det var som på film, rett før noen dør. Små glimt av alt det fine vi hadde opplevd sammen raste gjennom hodet mitt og til slutt var det som at det smalt en stor tung jerndør, og BANG: Der stoppet livet vårt opp! Dagene gikk og det var helt forferdelig. Men etter en uke, og noen få telefonsamtaler med min kjæreste, begynte jeg fort å venne meg til at dette er noe jeg faktisk bare må forholde meg til. Jeg søkte om å få besøke han med en gang, men det tok sin tid. Når det endelig gikk i orden, var det helt utrolig å se han igjen. Klart at 1 time med besøk pr uke, fordelt på alle som vil besøke han, er veldig lite, men jeg visste at det var en sjanse for at rettssaken kunne få dette utfallet, så jeg velger å ikke klage for mye over de rettighetene jeg og han trodde vi hadde, da dette er en situasjon jeg selv har satt meg i, på sett og vis. En time går ekstremt fort, men denne dagen er som julaften, bursdag, 17 mai og lønningsdag på en og samme tid. Bokstavlig talt. Denne timen gir meg så utrolig mye. Det er også givende for min kjæreste, oppi all elendigheten som faktisk foregår i norske fengsler. Jeg hadde greid å innstilt meg på at dette skulle gå bra, for den lille timen vi har sammen hver uke, er så utrolig viktig for meg og den gir meg det jeg trenger for å føle at hverdagen og livet går videre, selv om han lenger ikke er der hele tiden.

En drøy uke etter han startet soning, ringte han hjem og fortalte om at en koordinat for Nederland-løsningen hadde besøkt han, og spurt han ut om hvordan han stiller seg til en overflytting til Norgerhaven, i Nederland. For de som ikke er så veldig opplyst om dette, så er Norgerhaven et fengsel i Nederland som justisdepartementet har signert en leieavtale på i 3 år framover. De kan også forlenge avtalen med 2 år, om det er behøvelig og ordningen fungerer. Dit skal 242 fanger fra fengsler rundt om i Norge sendes, for å få ned soningskøene her til lands. De ville i hovedsak lokke med mer goder, slik at en soning i Nederland kunne bli lukrativt for fangene, og at de reiste dit frivillig. Man tjener 30 kr mer pr dag, har 20x3 minutter på skype/ordninær telefon pr uke som de kan bruke for å kontakte familie og venner, samt 60 minutter på skype pr. uke, som skal kompansere for den timen med fysisk besøk, som de ellers ville hatt i Norge. Det skal også være en gunstig permisjonsordning, for de som skal sone der over lengre tid, men ut ifra hva jeg har forstått, så blir ikke vi berørt av denne permisjonsordningen da dommen hans er for kort, og jeg har derfor ikke satt meg veldig inn i akkurat dette.

Foto: Norgerhaven Fengsel, nrk.no

Min kjæreste er norsk statsborger, har ingen barn, er ferdig utdannet og skal sone en dom over flere år. Derfor passer han ypperlig inn under den målgruppen de vil sende ut av landet. Men han vil ikke dit. Jeg vil ikke at han skal dit. Familien hans vil ikke at han skal dit. En time på Skype, kan ikke kompensere for en time fysisk besøk, som han ville fått om han hadde fått vært i Norge. Det å få en klem av en man er glad i én gang i uken betyr så utrolig mye for både meg og han.

Heldigvis øynet vi håp. Etter koordinatens besøk, var han opplyst om at han først og fremst ville få et forhåndsvarsel på eventuell overflytting til Norgerhaven. Fra den dagen han fikk forhåndsvarsel, skulle han få 7 dager på å legge inn en kommentar på en eventuell overflytting. Videre skulle det bli gjort et vedtak på eventuell overflytting av noen jurister i sør, bare etter få dager. Når dette vedtaket kom, skulle han få 7 nye dager på å eventuelt sende inn klage, om han følte det var nødvendig. Ofte blir de som skal flyttes, sendt til Ullersmo fengsel først, før de får begynne å sende inn klage, og der skal de være noen uker før de sendes videre til Nederland.

Forhåndsvarselet kom, og kjæresten satt seg ned og skrev ned sine kommentarer på en overflytting av han. Dette skulle leveres på en tirsdag, og dette ble gjort innen tidsfristen. Allerede på fredag ble det vedtatt at han skulle flyttes og at han skal være der i 1 år. Vedtaket ble begrunnet med at han var av den målgruppen de ønsket å sende nedover, samtidig som at han ikke hadde opparbeidet seg noen besøksrutiner enda og at han ikke hadde kommentert en overflytting. Først og fremst vil jeg si at grunnen til at han ikke har rukket å opparbeidet seg besøksrutiner enda, er fordi han har vært der såpass kort tid, at besøkssøknadene ikke hadde blitt ferdig behandlet av Politidistriktet og fengselet. Det er ikke rett at han skal straffes for noe som han faktisk ikke kunne gjøre noe med. Jeg hadde mast meg til en kjappere godkjennelse, mens resten av familien rakk ikke å bli godkjent før han var nødt til å sende inn kommentarene sine. Videre vil jeg påpeke at han hadde sendt inn sin kommentar til overflytting innen tidsfristen, men noe hadde gått galt med postleveransen internt i fengselet, slik at dette brevet ikke kom fram til rette vedkommende før mandag, altså flere dager etter vedtaket kom.

Min kjæreste var i samtale med han som skulle ha mottatt dette brevet, på mandag, og prøvde å få de til å trekke tilbake vedtaket. Mannen han snakket med forstod at her hadde det skjedd en feil internt, men han holdt fast ved vedtaket. Nå hadde han 7 dager på å klage på overflyttingen, og så langt har ikke mange klager blitt tatt hensyn til, og nesten halvparten av alle som soner i Nederland er sendt dit mot sin vilje.

Foto; Ullersmo Fengsel, Kriminalomsorgen.no

Her har det skjedd en feil i fengselet, som medførte at han mistet sin mulighet til å uttale seg på forhånd av et vedtak, noe som han egentlig har rett på. De overkjørte han fullstendig, han sitter der maktesløs og på tross av at dette er en feil som fengselet har erkjent skyld for, holder de fortsatt på det vedtaket som kom. Dette føles ikke greit for han, og det er helt grusomt for meg og familien. Foreningen for Fangers Pårørende har estimert at et besøk i Nederland, vil koste ca 5000 kr pr person. Jeg har ikke råd til å ut med 5000 kr hver måned for å besøke kjæresten min.

Det er helt forferdelig å bare sitte på sidelinjen å se på at systemet bare skal sende kjæresten min til et annet land, hvor jeg ikke, i verste fall, får besøkt han på et helt år. Eneste kontakten vi kan ha, er via Skype. I fengselet er det slik at telefon-/skypesamtaler skal overvåkes, og i Nederland kan dette bli vanskelig da de ansatte i Norgerhaven snakker kun nederlandsk og engelsk. Vi håper bare at det legges til rette for at vi skal kunne snakke sammen på norsk.

Ja, jeg vet at mange tenker at «er man med på leken må man tåle steken». Sitter man inne, så har man gjort noe galt, og kan ikke forvente å bli respektert av noen. Man skal forvente å bli behandlet som dritt... De skal straffes. Men jeg snakker ikke bare på vegne av de innsatte her, jeg snakker på vegne av alle pårørende. Vi blir også straffet. Det er kanskje lett for andre å si at jeg er dum som velger et samliv med en kriminell, for jeg har faktisk valgt det selv. Men hver eneste innsatt er skapt av andre mennesker, som er glad i dem uansett hva som skjer. Så om dere ikke greier å se meg som kjæreste som er bare «dum» og har valgt den kjæresten jeg har valgt så drit i meg også da, men så tenk i det minste på foreldrene deres. Tenk på barna deres. De har ikke noe valg. De har den moren/faren de har, og har det sikkert veldig vondt når de leser de hatefulle ytringene mange kommer med.

Jeg har lest på justisminister Anders Anundsens facebook-side, hvor han blir fremstilt som en helt som har greid å forhandle fram en avtale med Nederland som skal kutte ned på soningskøene i Norge, som skal forhindre løslatelse av de som sitter i varetekt og som skal være en midlertidig løsning mens de skal bygge nye fengselsplasser her hjemme. På Anundsens facebook-side, har jeg lest kommentarer som «send de nedover med enveisbillett», «send de til utlandet og slipp de aldri mer inn i Norge», «grav heller et hull i Sibir». Når jeg leser disse kommentarene tenker jeg at dette er mennesker som aldri har vært pårørende av en innsatt. For det jeg tror mange glemmer er at det er pårørende som sitter å leser disse kommentarene om sine kjære, og ikke den innsatte selv, da han faktisk sitter i fengsel uten internett eller mulighet for å se de hatefulle ytringene de kommer med mot mennesker de hverken kjenner eller vet bakgrunnen til. Mange uttaler seg også som at de vet alt om dette vedtaket, men det kommer tydelig fram at de snakker om noe de ikke har peiling på, da de åpenbart tror det er utenlandske innsatte som blir sendt dit. Der tar de så grundig feil, det er i hovedsak NORSKE statsborgere som blir sendt til Nederland. Det er foreløpig et dominerende antall utenlandske som soner der, men det er også et dominerende antall utenlandske som soner i norske fengsel, så dette gapet mellom antall norske og utenlandske innsatte i Nederland er vel ikke til å unngå.

Nå skal jeg ikke gå inn på dommen til min kjæreste og hva jeg mener var rett eller ikke der, men det er klart at kriminelle må ta sin straff. Er man dømt, så er man dømt, justismord eller ei. Sånn er det bare. Jeg mener også at Nederlandløsningen KUNNE vært veldig bra, hadde de sendt kun de som reiser frivillig. Det er klart at mange blir fristet av godene man får der, så mange søker seg dit frivillig. Men når man blir sendt med tvang er det både brudd på Grunnloven §106 «Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket» og menneskerettighetene artikkel åtte: «Retten til privatliv og familieliv». Da Justis- og beredskapsdepartementet la utkast av foreskrifter ut til høring, hadde 13 av 14 instanser anmerkninger å komme med. Flere av disse pekte på brudd på grunnloven og menneskerettighetene. Det kan dere selv lese HER, dere som er interessert i å sette dere enda dypere inn i utkastet.

Heldigvis er det en innsatt, som nå sitter på Ullersmo og skulle egentlig sendes til Nederland mot sin vilje 13. oktober, som saksøkte staten. Overflyttingen ble satt på vent, til rettssakene er over. Rettssaken blir prøvd for Oslo Tingrett 25. november, og denne saken blir noe jeg kommer til å følge ivrig med på. Dette er jo noe helt nytt som ikke har blitt prøvd før, så jeg blir ikke overrasket om saken ender opp i høyesterett. Det som kan bli veldig spennende med denne saken, er at om han vinner på personlig grunnlag, så kommer ikke dommen til å ha noen betydning for andre enn han, men om han vinner på grunnlag av det generelle, så kommer dommen til å ha stor betydning for andre norske statsborgere som enten vurderes tvangsutsendt og de som allerede er tvangsutsendt. Jeg har vært i kontakt med advokater, som mente kostnadene på en slik sak var vanskelig å vurdere, da man kan risikere å tape, og jeg ble anbefalt å avvente å se hvilket utfall den allerede påbegynte saken fikk. Denne mannen er far, bestefar, kjæreste og risikerte å bli bestefar for andre gang, mens han var i Nederland. Jeg er glad på hans vegne for at de fikk midlertidig stoppet utsendingen av han. Jeg ønsker han masse lykke til, og håper han vinner uansett, men krysser fingrene for at det blir på grunnlag av det generelle for da kommer dette til å få betydning for mange andre også.

Da jeg begynte å lese meg opp på dette området, kom jeg over en artikkel hvor Jan Arild Ellingsen bare smilte når han ble intervjuet ang tvangsutsendinger til Nederland. Det føles som et hån, at en fra FrP smiler av andre menneskers lidelse. Han trodde kanskje dette smilet stakk for de som skal sendes, men jeg skal fortelle at det stakk veldig i meg som pårørende også. Jeg kan forstå hvor viktig besøkende er for rehabilitering av den innsatte. Jeg kan forstå hvor viktig besøkende er for overgangen til samfunnet igjen, når soningen nærmer seg slutten. Og ikke minst så vet jeg at det å få besøke jevnlig er viktig for oss pårørende.

Foto: pinterest

I vår sak, fikk vi heldigvis medhold til slutt. Kjæresten min ble sendt til Ullersmo fengsel, hvor han skulle vente på flyet til Nederland. I siste liten trakk Kriminalomsorgen tilbake vedtaket, og han fikk melding om at han skal overføres tilbake til fengselet her hjemme. JEG var så heldig! Men det er det dessverre ikke alle som har vært. Jeg har forferdelig vondt av de som har blitt sendt dit med tvang. Og jeg har veldig vondt av familien deres. Som sagt, så håper jeg den pågående rettssaken får et utfall som redder mange familier fra å bli ruinert i reiseutgifter for å kunne møte den man er glad i. Jeg vet ikke hva som gjorde at de snudde i vår sak, om det var kontakten med advokat, familie som kjempet eller om de bare ombestemte seg, men jeg er bare glad jeg får ha han i nærheten.

Jeg ville starte dette innlegget for å vise hvordan det er å være pårørende, slik at noen kanskje greier å forstå, og jeg kunne vel skrevet side opp og side ned, om hvordan det er å være pårørende av en innsatt. Men når alt kommer til alt, så er det kun de som er i samme situasjon selv, som greier å sette seg inn i situasjonen. Min kjæreste er på papiret «kriminell». Og kriminell eller ikke, så er han den jeg er mest glad i i hele verden. Jeg har opplevd folk som har kommet direkte til meg, de som går bak ryggen min og de som gjør begge deler og tror at jeg ikke vet det. Man lærer seg å kjenne andre mennesker. Man ser hvem som virkelig stiller opp, og hvem som bare later som at de gjør det. Heldigvis for meg, har jeg virkelig verdens beste venner som virkelig har stilt opp for meg, og jeg er SÅ heldig. Selv om jeg vet at de faktisk ikke kan forstå hva jeg går gjennom, så gjør de virkelig sitt ytterste for å prøve å forstå.

Det er vondt at jeg ser at enkelte (heldigvis få) mennesker som kommer til meg og spør hvordan det går, og når jeg forteller dette med Nederland, så lyser det av hele dem at han bare kan dra dit og råtne for deres del. De fleste har faktisk såpass tydelig kroppsspråk. Drit i å spør meg, hvis dere driter i svaret dere får.

Det er vondt at andre mennesker mener kjæresten min burde skytes, ligge i et hull i Sibir, at de fryder seg over hans ulykke. For de fryder seg ikke bare over hans skjebne, men også like mye over min... Og jeg har ikke gjort noe galt...

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Laura Byrd
,
Hei jeg er Laura Byrd fra USA Jeg har nettopp opplevd underverkene av Dr. GARUBA kjærlighetsspell, som har blitt spredt på internett og over hele verden. Hvordan hjalp han vidunderlig folk over hele verden til å gjenopprette ekteskapslivet sitt og få tilbake tapte elskere , og også bidra til å vinne lotteri hva som helst problem du har. å finne vanskelig å få en jobb eller for virksomheten din til å trives. Jeg kontaktet ham etter å ha gjennomgått så mange vitnesbyrd fra forskjellige mennesker hvordan han bidrar til å bringe tilbake ex lover tilbake, jeg fortalte ham om mannen min som forlot meg for 8 måneder siden, og dro hjem med alt jeg hadde. Dr. GARUBA sa bare til meg å smile og ha en god følelse vil han håndtere alt på bare 24 timer. Etter den andre dagen ringte mannen min, jeg var bare så sjokkert, jeg plukket anropet og ikke kunne tro på mine ører, han ba meg virkelig om å tilgi ham og gi løfter på telefon .. Han kom hjem og fikk meg en ny bil bare for å bevise hans kjærlighet til meg. jeg var så glad og kalte Dr GARUBA og takket ham, han fortalte meg bare om å dele de gode nyhetene over hele verden. Velg hvis du trenger en effektiv og ekte stavkaster kontakt Dr. GARUBA via e-post: drgarubaakadreamcomethrough@gmail.com eller Hva -app på ham via +19293148822.
Pella
,
Dr Ilekhojie SOM HJELPER MIG SPAR MITT FORHOLD. TEKST ELLER LEGG HIM OPP PÅ WHATSAPP: 2348147400259

Jeg vil vitne om en flott og kraftig stavebeslag som mannen min forlot meg og barna i 2 uker da jeg ringte ham han ikke hentet da han kom hjem den tredje uken han fortalte meg at han ville ha en skilsmisse, jeg var så trist Jeg gråt hele natten, han dro igjen, jeg var så ensom dagen etter jeg lette etter noe på nettet da jeg fant en stavebeslag kalt Dr Ilekhojie som har hjulpet så mange mennesker med problemene sine, så jeg kontaktet ham med problemene mine, han fortalte at det vil ta 24 timer og mannen min vil være tilbake til meg, jeg gjorde alle ting han ba meg gjøre, og dagen etter kom mannen min tilbake og knelte og ba han kansellerte skilsmissen, vi er nå glade sammen. kontakt ham på WhatsApp Dr Ilekhojie på 2348147400259 eller e-post gethelp05@gmail.com
Lara Darlow
,

Livet er et mysterium med mange spørsmål som trenger svar, hvilke problemer står du overfor på jorden?
Forlot din mann eller kone livet ditt uten noen god forklaring som gjør deg forvirret, og du vil ha dem tilbake i livet ditt? DR WALE er den rette mannen til jobben, han er en kraftig trylleformular velsignet av sine forfedre og akseptert av gudene som deres talerør på jorden, DR WALE hjelper meg med å redde mitt ødelagte hjem ved å bringe mannen min tilbake til meg med sin kraftige magi . Jeg og mannen min ble skilt 14 måneder uten kommunikasjon, men med trylleformuleringen av DR WALE er han tilbake og vi er en lykkelig familie igjen. Kontakt DR WALE spell caster hvis du står overfor noen form for livsproblemer og du trenger en rask løsning. WhatsApp / Viber: +2349015141346 eller e-post: drwalespellhome@gmail.com

Emelda Pozo
,

Je suis très heureux de partager ce témoignage ici. Je suis tombé sur le témoignage de Mme'Mie sur la façon dont le DR WALE l'a aidée à sauver son mariage et l'a aidée à reprendre son travail là où son patron prévoyait de la renvoyer. Mais comme elle l'a dit avec l'aide du DR WALE, tout est revenu à la normale pour elle. Après avoir lu son témoignage, j'ai contacté le DR WALE parce que je me disputais sérieusement avec mon mari, il prévoyait de mettre fin à notre mariage de (10) dix ans. Après avoir dit au DR WALE ce qui se passait dans mon mariage, il m'a dit que tout irait bien dans mon mariage et je l'ai cru. Alors il a exécuté un sort pour moi et voici que mon mari a recommencé à se comporter bien avec moi. Je suis heureux d'avoir rencontré le témoignage de Mme'Mie parce que cela m'a aidé à trouver la paix et la tranquillité d'esprit dans mon propre mariage. Vous aussi pouvez contacter DR WALE sur son WhatsApp / Viber +2349015141346 OU drwalespellhome@gmail.com