Min 22.juli

5 år siden Norge opplevde verdens verste dag på mange, mange år.. 5 år siden familier fikk livene sine ødelagt og 5 år siden alt for mange liv gikk bort.

I dag har vi sett på dokumentaren på NRK om 22.juli tragedien og jeg og Audun satt på hver vår ende av sofaen, gispet til hverandre og var så rystet over alt vi så. Det er jo ikke noe overraskelse og vi husker denne dagen og alle nyhetsoppslagene godt, men man blir like forskrekket hver gang man hører nye detaljer og ser de modige mennesker som overlevde fortelle om dette her. Det er helt forferdelig og jeg blir så lei meg på vegne av alle som ble ekstra berørt og ofre for den ondskapen. Tenk at noe slikt skulle skje i lille, fredelige Norge?

__________________________________________________________________________________________________________________________________________

Min 22 juli er ikke noe dramatisk i det hele tatt men siden jeg fikk spørsmål om det tidligere skal jeg fortelle dere hvor og hva jeg gjorde.

På denne dagen var jeg som alltid i Mallorca. Denne gangen var jeg med en venninne fra Bergen og hennes mamma i Cala'dor. Jeg hadde vært en uke med min familie på andre siden av øyen og denne uken skulle jeg være med venninnen min. Vi fikk vite nyheten om 22/7 på tv. Husker ikke helt hvordan vi kom frem til at vi skulle se på tv, om det var en av oss som fikk melding eller om noen i nabolaget sa det, men vi satt på tv og der var de spanske kanalene gjort om til bilder og videoer fra Oslo og Utøya. På denne tiden visste ingen noe og de spanske reporterene snakket om all slags teorier. Jeg måtte oversette til moren og venninnen min og det eneste de skjønte fra det som kom ut av tven var "Al-Quida, Al-Quida", altså terrorgruppe fra Midtøsten. Det var ingen som kunne tenke seg at dette var en nordmann som kunne utføre slike handlinger. Men fra da av fikk vi nok bevist at jævler finnes det i alle land, kulturer, syn, religioner, uavhengig av hudfarge, oppvekst etc.

Jeg husker ikke så mye mer av hva vi gjorde den dagen men jeg tror vi bare ble inne for å oppdatere oss på nyhetene. Jeg snakket med mamma og de hadde kommet hjem til Bergen noen dager før. Husker hun var bekymret fordi Mariela, min lillesøster skulle på kino i Bergen sentrum. Ingen visste om det var flere gjerningsmenn eller bomber og man tenkte vel det verste.. Om Oslo var under angrep kunne også flere byer være det og da spesielt sentralt. Heldigvis ble det ikke slik. 2 uker etter 22 juli skulle jeg og venninnen min som jeg var med i Mallorca flytte sammen til Oslo. Her var også mamma veldig bekymret. "Tenk om det kommer flere angrep..." Det stoppet ikke oss fra å flytte, men det satt selvfølgelig en stor demper på alt. Oslo var ikke det samme..

I etterkant av 22 juli ble jeg kjent med at en god venninne fra min første jobb hadde mistet søsteren sin på Utøya og jeg kan ikke forestille meg hva familien har gått gjennom. Det må være noe av det verste å få den beskjeden og ikke kunne gjøre noe for å få det ugjort. Jeg håper jeg slipper å gå gjennom en så stor sorg som det der. Da snakker vi kjærlighetssorg x 1000...

___________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg tenker ofte på hvorfor det finnes ondskap og hvorfor noen er så slemme.. Jeg får vel aldri svar på det men vi må spre så mye kjærlighet og godhet som vi bare kan... Sender alle en stor klem! Ta vare på hverandre...

Marta Alise

Liker

Kommentarer

FruLea
FruLea,
martaalise
martaalise,
Stine
,
<3 <3 <3
martaalise
martaalise,