Meg og Auduns forlovelses-historie

God morgen. Jeg lovte dere innlegg og at jeg skulle fortelle dere noe. Så her kommer det.. I fjor mars dro jeg og Audun til Thailand. Vi var vekke i 2 uker og hadde det skikkelig fint. Men dagen før avreise sov vi hos lillesøsteren min Mariela, siden flyet vårt gikk fra Oslo. Han skulle flytte bilen og i mellomtiden gikk jeg ut for å lufte Chanel sammen med Mariela. Jeg fortet meg og tok på meg den store vinterjakken hans og tråkket oppi uggsene mine. Tok hendene mine i lommen og kjente etter uten å tenke noe over det. Så trakk jeg utav det som var inni. Og der fant jeg to kvitteringer. En kvittering fra Bjørklund av en ring, også en kvittering på at den var levert inn til inngravering. Jeg kvapp noe sykt og en million av tanker gikk gjennom hode mitt. "Har han tenkt å fri?", "er det han som har kjøpt den?", "kan det være en venn han har kjøpt den for?", "hvilken ring er det?".. Haha.. Jeg så på Mariela og hun var like sjokkert som meg. Fikk raskt dårlig samvittighet for at jeg hadde sett og for at jeg kanskje hadde avslørt noe. Så jeg puttet kvitteringen i lommen igjen.. Tiden etter var ganske rar. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle oppføre meg, men prøvde å være normal. Tenkte at visst den var til meg, så kom jeg sikkert til å få den snart. Vanligvis er jeg ikke så tålmodig og må gjerne spørre med en gang, men dette var for stort til å ødelegge noe bare pga min nysgjerrighet. Ringte selvsagt mamma også.. Og da kom det enda flere spørsmål på bordet. Haha.

Hele Thailand turen ventet jeg på et signal eller ett eller annet. Men jeg hadde jo sett at den var levert inn til inngravering. Men så stod det "januar" på den kvitteringen, så da måtte han jo ha den.. Veldig rart. Spesielt når vi landet 2 uker på Gardemoen, for da skjønte jeg at det ikke kom til å skje..

Nå har det gått over 1,5 år og ikke før i mai i år snakket vi om det. Og jeg bør vel legge til at Mariela har spurt han flere ganger i løpet av i fjor om når han skal gi meg ringen og om det er en forlovelsesring. Jeg ba henne om å spørre én gang! Haha. Mariela altså. Men hun har tydeligvis spurt flere ganger. Jeg ba henne også om å si at det var hun som hadde tatt på seg jakken den kvelden og at det var hun som hadde funnet den kvitteringen og at jeg ikke visste noe.. Smart, ikke sant? Haha. Jeg klarte også å finne den samme kvitteringen igjen i gangen på gulvet i år, for noen mnd siden. Så han er ikke den beste til å gjemme ting. Hadde jeg ikke funnet den i fjor, så hadde jeg funnet den i år. Men tilbake til mai i år. Vi var i København og hadde hatt en ganske røff tid der det skjedde mye på en gang. Vi snakket ut om alt, slik som mange andre dager. Jeg var mye lei meg og skjønte ikke helt noen av handlingene hans. Han var også lei seg, men personlig så synes jeg han tok veldig lett på det. Men alt dette har jeg jo fortalt dere om, i korte trekk i hvertfall.. Samtidig så prøvde han å si unnskyld og tok opp dette med at han ville ha meg livet ut og at vi en dag skal gifte oss og sånn. Og da måtte jeg bare sprekke bomben. Jeg måtte være ærlig og fortelle han at det var egentlig jeg som tok på meg jakken den dagen før Thailand og at jeg har ventet på ett eller annet siden. Og da lo han litt. Tror han var ganske imponert over at jeg ikke hadde sagt noe før. Men da fortalte han at han hadde tenkt å fri men aldri funnet det perfekte øyeblikket og at ringen ble stjålet i Sør-Afrika. Han hadde tenkt å gjøre det der tydeligvis. Og jeg husker at han stresset over at noe dyrt hadde blitt stjålet fra han i Johannesburg når vi leverte inn koffertene våre i 2 dager. Jeg koblet det ikke den gang. Men jeg skjønte det når vi pratet i København. Tiden i Sør-Afrika gikk så fort og det var noe som skjedde hele tiden, opplegget var ganske intensivt, så den gang så hadde jeg helt glemt kvitteringen og en mulig ring.

Tenkte det var tid for å mimre litt. Lenge siden jeg har lagt ut bilder av Audun her inne. Bildene er ikke fra Thailand, men det var de jeg hadde på pcen. Resten er på minnepennen og nå har jeg glemt hvor jeg har lagt den. Den dukker vel opp en gang. Men nå vet dere. Jeg spurte Audun før jeg reiste til Spania om jeg kunne fortelle det og da lo han og sa at det var greit. Så nei, vi er ikke forlovet men jeg føler vi er det likevel. Jeg trenger ikke noe ring, selv om jeg gleder meg til den tiden også. Vi skal nok gifte oss en dag og jeg er sikker på at frieriet hans kommer til å bli kjempe fint <3 Men nå vet dere en av de største hemmelighetene jeg gikk å bar på i løpet av i fjor. Haha... Jeg må le <3 Alt kan ikke gå like perfekt hver gang! De færreste vet det. Tror jeg har sagt det til 2-3 venninner og mamma og de. Thats it! Men han vil nok at det skal komme som en overraskelse og at ikke alle vet det før han gjør det. Det blir nok noen år til ring på fingeren og til da har nok alle glemt dette :-)

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Tone
,
Haha, en artig historie😉🦋❤️
martaalise
martaalise,
haha 😃 ja!
nouw.com/martaalise