Marta for President

Dere som har delt deres erfaringer og historier fra da dere eller andre i familien eller venner har studert; jeg har bare en ting å si: WOW. Jeg trodde aldri at det fantes så mange som var i samme situasjon som meg. Helt utrolig at dette ikke gjøres noe med, og at det er så høye mørketall som det tydeligvis er. Men tusen takk til dere, jeg vet det ikke føles noe bra og at det ikke er noe kjekt å ha vært igjennom noe så urettferdig. Men jeg må si at det er godt å høre at jeg og gruppen min ikke er de eneste.

Så er det dere nettroll, da, jeg synes dere skal få en liten oppmerksomhet siden jeg har fått det fra dere. Håper overskriften min var provoserende nok til at det koker litt hos dere!! Hvordan føles det egentlig å slenge med usaklige kommentarer i hytt å pine under et fiktivt navn? En av mine hensikter var hele tiden å skape en debatt, og for å få en debatt må man ha forskjellige meninger og forslag. Noen kommer og er kritiske, noen kommer med innvendinger, mens andre er enig. Det er det jeg vil ha. For å ha det klart; Det er absolutt rom for dere som mener det motsatte som meg. Men hvorfor er det så vanskelig å holde seg saklig og hvorfor er det så lett for dere å slenge unødvendig dritt? OG hvorfor skal dere gjemme dere bak falskt navn? Ha,ha, jeg må le. Audun sier at disse menneskene får energi av si stygge ting til andre. De føler seg bedre i håp om at de skal provosere eller såre meg. Jeg skulle likt å visst hvilken type disse menneskene er. Hvilke jobber har de? Hva gjør de på fritiden? Har de barn?

Men jeg skal ikke klage, jeg regnet jo med dette. Det er vel baksiden av "medaljen" som jeg føler jeg har fått nå som jeg tok mot til meg og begynte å blogge. Helt greit. Jeg har en sterk rygg og et stort sinn og alt det fine som bloggen har ført med seg veier opp i monn for nettrollene.

En liten overraskelse fra kjæresten min. Han er så stolt av meg og syntes jeg fortjente en liten gratulasjon. Er det noen som står bak med 110 % så er det Audun. Han er min største fan! Tusen takk for de nydelige blomstene, elskling ♥ (Jeg vet ikke helt hvilke blomster det er. Jeg vet bare at det er ikke roser :-) Men jeg er såååå fornøyd, de var kjempefine ♥

Første bildet er en vits. Det er egentlig slik jeg våknet. Trøtt og sliten etter en natt med drømming om blogging, topplista, kommentarer, og nettroll. Jeg sov med pc'en i den ene armkroken og kamera i den andre.

Nå skal jeg spille Super-Mario med Audun og prøve å få tankene over på noe annet. Det tror jeg at jeg har godt av! Igjen; tusen hjertelig takk, til dere som er snille, til dere som er støttende og til dere som er kritiske!