livet uten Audun

Tenk at det er en uke til vi står utenfor Arendal Fengsel og sier farvel med hverandre. Ahh.. Jeg har hele tiden hatt den innstillingen med at jeg bare vil få det overstått. Det er tross alt 4 år siden alt skjedde.. Men nå så bare gruer jeg meg. Jeg vil ikke. Jeg er i en sånn "nekte"-stadiet der jeg bare vil utsette alt og bare være med han. Sykt vondt hele greien... Tenk at det er 12 juni om en uke. Det blir nok den verste dagen i mitt liv.


Slike dager som dette., kommer jeg til å savne. Gå ut å spise. Rusle rundt i byen og holde hender. Gå på kino. Kline i parken. Ta bilder sammen. Kødde og tulle rundt. Ta en drink ute på byen. Ja.. Bare være fri og være kjærester. Jeg skjønner ikke hvordan livet uten Audun skal bli. Jeg er så "heldig" som kan gjøre alt dette når det passer meg, den muligheten har jo ikke Audun. Men jeg føler likevel på at ingenting, absolutt ingenting blir det samme uten han. Livet ser bare så mørkt og grått ut uten det fine smilet og de varme hendene.





_____________________________________________________________
Da er det tid for å komme ut av mørke tanker. Må opp, skifte og komme meg ut å løpe. Jeg har så lyst til å komme i gang med trening igjen. Har jo ikke latt være å trene, men har ikke faste rutiner der jeg trener annen hver dag. Savner det og da må jeg gjøre noe med det. Starter i dag. Blir dere med meg? Sender dere klemmer! Takk for at dere leser hver dag. Jeg blir så glad... <3
Marta Alise
Liker
Kommentarer



