Kjæresten min skal i fengsel

Dette er kanskje det vanskeligste innlegget jeg har skrevet. Ikke bare pga innholdet men fordi jeg har utsatt det i mange måneder og er redd for hva andre skal si. Hadde det ikke vært for familie og venner så hadde jeg nok skrevet dette for lenge siden. Jeg har på en rar måte også håpet at det skulle gå vekk, at det aldri skulle bli, at det aldri skulle skje; at Audun en dag skal i fengsel. Jeg har fått så mange spørsmål rundt dette fordi jeg har lagt litt hint her og der i blogginnleggene mine. Innerst inne vil jeg jo bare si det som det er, men jeg har håpet på at alle skal skjønne det bare av en setning slik at jeg slipper å skrive det. For historien er ikke fin og man føler seg dårlig av å fortelle den.


Jeg forstår at folk er nysgjerrige og lurer på hva som skjer med Audun, hva han har gjort og hvorfor han skal i rettssak. Det er helt greit, jeg hadde vært det selv. Men så er det de som kanskje kjenner oss litt eller er bekjente som har lest mye i avisen som skal skrive litt dritt og lage rykter. Det synes jeg ikke er greit. Dette innlegget er ikke for å forsvare det Audun har gjort, men for å skille hva som er sant og hva som ikke er sant. Jeg vil jo også lette på sorgen jeg selv sitter inne med og dele med dere som leser bloggen min hver dag.

Jeg ble kjent med Audun mens han satt inne for mange år siden og ble kjæreste med han rett etter at han kom ut av fengselet for ett og et halvt år siden, (mars 2014). Jeg godtok det og visste hva jeg gikk til. Jeg visste at han hadde vært store deler av livet sitt i fengsel, hva han hadde gjort og at en rettssak i fremtiden kom til å dukke opp. Vi har hele tiden levd med den hengende over oss. Vi har gått å tenkt på det, snakket mye om det og ville ha det ut av verden, samtidig som vi drømte om at det bare var en vond drøm.

August 2013 ble Audun koblet til en bil som hadde et større parti med hasj og cannabis. Audun har innrømmet sin del og rolle. Bevisene politiet har, stemmer overens med forklaringen til Audun. Det er dette som Audun er i retten for i dag og fem uker fremover. Rettsaken skal vare utrolig lenge og det er fordi de er seks personer. Audun er den eneste som er "fri", de andre sitter i varetekt for grovere lovbrudd. De har lekt med helt andre ting enn det Audun har vært innblandet i. Om dere vil lese mer detaljert kan dere søke opp "Skøyen saken".

Tror ikke det har gått helt opp for meg at jeg en dag, om ikke lenge skal være separert fra Audun. Det blir jo mer og mer en realitet. Men helt forferdelig for oss som er så knyttet og deler så mye. Vi gjør alt sammen og går det noen timer uten hverandre får vi lett separasjonsangst. Jeg kunne ønske at jeg kunne bodd med han i cellen så jeg hadde sluppet å vært uten han. Advokaten til Audun tror det blir 5 år. Men vi har hele tiden gått å håpet på 3 år.. Men dette skal vi klare... Det er oss mot resten av verden.

NB; Beklager for sen oppdatering. Håper dere kan se på dette som en mandags-oppdatering og ikke tirsdag. Har tatt meg hele dagen å skrive den, slette, legge til, redigere og lese gjennom 1000 ganger. Ikke for å finne skrivefeil, men for å prøve å være så ærlig som det lar seg gjøre. Alt dette er selvsagt mye mer komplisert enn det jeg klarer å uttrykke på ett innlegg. Men håper og tror at dere blir bedre kjent med dette ettersom jeg skal blogge om dagene i Oslo med rettssak. Nå skal vi slukke lyset. Lang dag imorgen og vi gruer oss allerede..

Marta Alise

Liker

Kommentarer