K.A.O.S

I går kunne vi ikke dra til byen på grunn av en demonstrasjon. Fikk grei beskjed av pappa og vennene hans om at det var best vi ble hjemme, for ofte har det blitt store opptøyer hvor motsatte parter møtes. Demonstrasjonen var for å hedre en statsadvokat som døde dagen før han skulle legge frem bevis om at Argentinas president dekket over og hjalp iranske terrorister etter bombeangrepet i jødekvartalet i 1994, hvor 80-90 personer ble drept. I går var det en måned siden statsadvokaten skal ha tatt selvmord og den argentinske befolkningen mener det er veldig mystisk og rart at han dør en dag før han skal fremlegge bevis og arrestordre på presidenten.

Før uværet i går gikk vi til butikken. Vi skulle bare ha tamponger og melk, men vi endte med å raide hele butikken. Det er så mye rart og gøyt her. Vi tok ikke med oss bil og innså etter at vi hadde betalt ,at vi aldri kom til å få med oss dette hjem. Så Audun foreslo at vi skulle stjele med oss handlevognen hjem. Pappa og fetteren hans synes dette var veldig morsomt og kreativt, men bestemoren min, Marta, fikk sjokk og gjemte den inne i spisesalen; der står den ennå. Hun ville ikke at noen skulle se hva vi hadde gjort. Ha,ha; tror ikke hun synes det var like morsomt.

Vi fikk endelig hilse på søsteren til pappa i går, min tante Marina. Jeg husket henne selvfølgelig, men jeg husket ikke at hun var så morsom. Hun er 18 år yngre enn pappa og full av energi. Veldig gøyal, åpen og søt.

Ha,ha, var morsomt å se reaksjonen til bestemor når vi kom trillende.

- Vi fikk vår daglige show med dans og sang; i går, som alle andre dager.

I dag stod vi heldigvis opp til fint vær og akkurat nå spiser vi frokost. Audun har laget deilig egg til oss og vi skal snart ut å legge oss i solsteiken. Senere skal vi på zoologisk hage og etter det skal vi besøke tanten min som bor i byen, Tía Mary. Hun er den jeg husker best av alle her i Argentina. Vi bodde alltid hos henne og mannen hennes, Miguel, som egentlig er ikke er pappa sin onkel, men siden tía Mary og han var samborere, var han jo det på en måte for oss når vi var i Buenos Aires. Dessverre gikk mannen hennes bort i fjor og jeg er så sint for at jeg aldri fikk se han igjen. Jeg har mange flere minner sammen med han enn det jeg hadde med min bestefar Tito.

Nå venter de på meg ute. Vi skal nyte en time sol før vi drar innover for å se alle dyrene. Kamera blir selvfølgelig med ♥

Marta Alise

Liker

Kommentarer