Jeg løper for livet

God morgen Norge!

I hele går var jeg så slapp og jævlig. Og det verste av alt er at jeg har ingen jobb eller barn å skylde på. Kun meg selv. Det er så deilig å ha det slik jeg har det nå.. Egentlig ingen bekymringer, men så kommer slike dager hvor jeg bare daffer uten mot og mening og bare tenker: "Marta, skjerp deg! Du har det alt for godt". Heldigvis tvang Audun meg på trening, så jeg fikk noe utav dagen.. Jeg var så sur på han de timene før vi dro på trening, uten at han visste det.. Var bare lett irritert. Men når vi kom oss opp dit fant jeg min plass i løperommet og etter et kvarter på mølla kom det plutselig inn to damer + en instruktør inn. Lyset senket seg og jeg fikk litt panikk. "Er det løpetime nå? Jeg har aldri vært på løpetime. Jeg er ikke så flink til å løpe, jeg kan ikke være her." Men så var jeg får pysete til å gå ut i frykt om at instruktøren skulle si noe høyt i mikrofonen. Så da ble jeg og jeg er så glad for det! Det ble bare en 30 minutters time med intervaller - men fy faen; jeg kjempet meg gjennom de minuttene. De første 10 minuttene gikk greit, men etter halvveis trodde jeg at jeg skulle dø og til min store fortvilelse måtte jeg stå over to intervaller når vi hadde kommet halvveis for å få igjen pusten. Det gikk rundt for meg. Svimmel! På slutten stod jeg over to intervaller til. Man føler seg som en syndebukk når man hopper av mølla, for de andre der inne får det jo med seg. Og når instruktøren roper "kom igjen, dette klarer du" så vet du at det er til deg som hopper av.

Det som ga meg mest av denne timen var variasjon. Akkurat det er litt ukjent for meg. Jeg løper så og si samme runde hver gang. Eneste forskjellen fra gang til gang er at jeg prøver å høyne hastigheten med 1.0 på hver intervall. Men i dag var vi innom flere stigninger og byttet ofte på hastigheten. Jeg har aldri hatt stigning når jeg løper, KUN når jeg går fort. Men her skulle det være 5.0 i stigning og løpe i 12km/t. Og for hver intervall (40sek), så skulle vi stige meg 02-04 i hastighet. Jeg trodde jeg skulle dø. Håper flere har forståelse for hvorfor jeg hoppet av når de leser og setter seg inn i hva 5.0 i stigning er når man løper 12km/t. Men det er deilig å se at kroppen fungerer tross den jævlige operasjonen jeg hadde i mars. Det er deilig å se at jeg kan presse meg slik jeg gjorde før, selvom jeg er i betraktelig dårligere form enn det jeg var før jeg opererte meg.

Forresten; oppleverer dere noen gang å gå fra å være verdens kjipeste person før trening, men når det er overstått så blir man så utrolig lykkelig? Jeg må seriøst jobbe med holdningen min og slutte å deppe fordi jeg skal trene i en time. Alt er jo så mye deiligere etterpå. Da er plutselig alt så gøy. "Ja, skal vi lage middag? JEG LAGER DEN!", "Skal vi rydde? JEG RYDDER OG VASKER. SLAPP AV DU VENNEN". Det er ikke uten grunn at man sier at trening er så mye mer enn bare kropp, det går faen meg på sinn også!

Ellers koste vi oss masse i går kveld, med Modern Family selvfølgelig. Vi har allerede beveget oss dypt inn i sesong 3 og jeg gruer meg sånn til det skal ta slutt. Finnes det andre serier som denne? Som er hysterisk morsom? Jeg og Audun bare ler og ler, kikker bort på hverandre med tårer i øynene og skriker "herregud, haha"! Skikkelig latterkule. I dag skal vi på Bondens Marked her i Arendal med svigermor. Vi skal handle grønnsaker, frukt, egg og kjøtt. Jeg synes det er så stas med marked, uansett hva de selger. Litt sånn som de hadde i gamledager ala Farmen.

Skal dere noe morsomt til helgen?

Følg meg gjerne på facebook for flere oppdateringer og noen morsomme innslag HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer