Jeg kunne ønske jeg var mann, for da kunne jeg gjort som jeg ville

Som kvinne i dag må man passe seg for alt. Verden er farlig om man ikke er mann og det er så sinnssykt urettferdig. Tenk at det er slik at vi nå råder hverandre til å alltid gå to og to, gå turer i dagslys, passe på hvordan vi kler oss og se oss over skulderen. Selv om vi vil, så kan vi ikke jogge etter at det har blitt mørkt, alene.. For da kan vi bli utsatt for de verste tingene om vi er uheldig og deler sti med en gjerningsmann som kun tenker med pikken og bare på seg selv. Respekt har han ikke hørt om en gang.

Hvor fantastisk hadde det ikke vært om vi alle var like mye verdt? Hvor fantastisk hadde det ikke vært om alle var snille og greie, og man slapp å bekymre seg for slemme mennesker?

I går gjorde jeg noe jeg har hatt angst for lenge.. Jeg jogget meg en tur alene ute i frisk natur (i hvertall 30 min av turen). Men når jeg kom meg til bilveien så var jeg lettet, for da var det "verste" over. Tenk at det er slik... Tenk at jeg gleder meg til å gå langs skitne bilveien, istedenfor å glede meg over skog og mark?

Jeg tenkte egentlig å lage ett innlegg hvor jeg oppfordrer dere til å gi faen i frykten og ta tilbake rettigheten om å gå tur når en selv har lyst. Men jeg skjønner at tiden for det ikke er nå. Man må passe seg og man må tenke. Jævlig irriterende. Jævlig urettferdig. Men slik er det å være kvinne i dag...