Det blir nok litt vanskelig å skrive dette innlegget og samtidig være ydmyk, men jeg skal prøve. Av og til, så må man bare si det slik det er; Jeg har det veldig bra og jeg tror det overrasker veldig mange. Spesielt de som er i samme situasjonen som meg. De trodde de første ukene skulle være helt jævlig for meg, og de har forberedt meg - noe jeg er glad for. Men for å være helt ærlig, så har jeg hatt det så bra siden 12 juni.. På mandag er det 4 uker siden, altså en måned. Og jeg har overlevd med glans. Jeg har mye å takke de rundt meg for, spesielt svigers og venninnene mine jeg har fått her nede. Min familie har også stilt opp, lillesøsteren min Mariela kom jo ned etter bare 4 dager uten Audun og i august skal jeg reise med minstemann Melisa. Jeg har også gledet meg over hvert besøk og hver telefonsamtale med Audun. Men, den jeg takker mest, er meg selv. Haha! Er det rart å skrive? Jeg har aldri trodd på stjernetegn og tenkt at det har noe å si, men jeg er tvilling og av og til føler jeg at jeg har to personligheter. En svak og en sterk, den sterke tar alltid over når jeg er i en ny situasjon, når jeg har hjertesorg og når jeg skal tilpasse meg andre folk og omgivelsen. Det er så deilig å være meg. Den sterke siden av meg kjefter alltid på den svake når jeg har en liten nedtur - som jeg også kan ha - selv om jeg ser på meg selv som sterk og trygg.Jeg stoler på meg selv og jeg tror det er superviktig. Jeg har aldri trengt at noen skal holde meg i hånden på ting jeg har lyst til, selv om det alltid er hyggeligere å være to. Når jeg var sammen med Audun hver dag så fikk mange følelsen av at jeg var veldig avhengig av han, og at jeg måtte være med han hele tiden og få hans bekreftelse på alt jeg gjorde. Jeg sa jeg var avhengig, men det var av kjærligheten jeg fikk og forsatt får av han, ikke av at han måtte åpne døren for meg, eller løfte ting for meg. Men det mange ikke tenker på, er at jeg har hatt ett liv før Audun der jeg har vært alene. Alene i en storby, der jeg har bodd alene og fikset meg selv hver dag. Reist mye alene, bodd litt utlandet alene.. Så nå når jeg er alene, så får jeg så mange spørsmål; hvordan klarer du å gå ut døren? Hvordan klarer du å legge deg alene?
Nei, mange tror jeg er så lite voksen, avhengig av andre og lite selvstendig. Men når det først gjelder, så klarer jeg meg helt fint - men jeg er definitivt en person som liker å ha folk rundt meg. Så jeg kunne selvfølgelig ønske jeg ikke var uten Audun hver dag. Men jeg har det bra. Jeg tror at livet på mange måter kan styres, at man bestemmer selv hva man gjør ut av det. Skal dette bli en god dag, eller en vond dag?
Det er deilig å våkne og være meg. Jeg er så glad for at jeg er Marta. Jeg digger Marta!
