jag har hört att man blir vacker först när man känner sig som det

Helt siden jeg startet å blogge har jeg fått høre hvor fin og vakker jeg er, men også hvor stygg, feit eller dum jeg er. Det er rart med det, for 99 % av alle kommentarene jeg får her inne, på instagram eller på snapchat er fine, støttende og positive. Likevel klarer jeg å huske de verste aller best, faktisk EKSAKTE setninger når det er drittslenging. I begynnelsen godkjente jeg alle kommentarene men nå føler jeg av og til at jeg må manipulere kommentarfeltet for det er så stygt. Det er ikke lenger at man er stygg, det er mer ren og hard hat. Føler litt på dess mer jeg får til, dess mer hater folk. Og på de fineste bildene eller de mest gjennomtenkte innleggene er det mest drittslenging.

Men hvorfor er det sånn at selvom jeg får 9 fine kommentarer så klarer jeg likevel å huske den ene stygge? Jeg prøver å jobbe med meg selv hver dag og jeg må jo ærlig innrømme at jeg har dager hvor jeg synes jeg er kjempe fin og fornøyd med hvordan jeg ser ut, stilen min og håret mitt. Men det er ikke helt lov å si her i Norge, man skal helst ikke skryte så mye, i hvertfall ikke når det går på utseende.

Vi har alle drittdager hvor vi føler vi ser dass ut.. De har jeg også. Det er noe rart som herjer i hodet på oss. Er det janteloven det heter? Jeg har alltid vært en hemmelig tilhenger av den. Elsker folk som driter i janteloven. Jeg prøver å være slik, men klarer det ikke helt. Jeg synes selv jeg har fått et fint utseende, jeg er glad for å se slik ut og det synes jeg at jeg skal få lov til å si uten at noen skal komme med pekefingeren. Men jeg kommer alltid til å ønske meg flatere mage og synes at jeg har for tjukke lår og armer eller ha komplekser for nesen min. Sånn er det bare, MEN jeg ville aldri vært noen andre enn meg, Marta. Hvorfor klarer jeg ikke å skrive at jeg er fin som jeg er uten å nevne de andre tingene jeg er misfornøyd med?

Jeg får alltid Audun til å ta bilder av meg om jeg går med noe nytt eller annerledes en dag. Vi tar ofte bilder som ALDRI blir vist på bloggen, rett og slett fordi jeg føler meg stygg. Men i går følte jeg meg fin, enda jeg hadde sminket meg i bilen. Det var en nydelig solnedgang i sentrum i går og det ble litt spontant med å skulle ta bilder. Var en blanding av at jeg følte jeg hadde lagt på sminken fint og hadde min første tur med favorittjakken min. Det er derfor jeg elsker overskriften som jeg har fått fra en sang som Melissa Horn har skrevet. At man er vakker først når man føler seg som det. Og det er så mye sannhet i det. Det er så vanskelig å finne en balanse hvor man kan skryte av seg selv men likevel ikke så mye at folk kaller deg for selvdigger. Er det lov å være en selvdigger med litt komplekser?

Uansett, vet ikke om dette ga så mye mening for dere men jeg ville bare lufte det jeg ofte tenker på. Kort oppsummert så synes jeg at vi skal bli flinkere til å se hva vi liker med oss selv, gi oss selv ros på de dagene vi fortjener det og støtte hverandre. Og ja, det er lov å si at man føler seg fin når man gjør det.

Marta Alise

Liker

Kommentarer