Intervju med Marta Alise

Veldig mange medier har tatt kontakt den siste mnd, og en av de mest seriøse må være Aftenposten. Alt kom selvfølgelig ikke med i forrige artikkel de laget om meg men siden jeg er så heldig som har en blogg så kan jeg vise dere hva jeg svarte på hvert spørsmål. Dere som følger oss hver dag vet jo allerede svaret på de, men hver dag så tikker det inn nye mennesker som gjerne ikke vet og noen av de dømmer litt for hardt. En av de tingene som irriterer meg mest er de som tror at jeg er en "stereotypisk jente i miljøet" siden jeg velger å dele livet mitt sammen med Audun. De tror med en gang at jeg enten er i miljøet eller har vært, at jeg har ruset meg eller ruser meg, at jeg ikke har fullført skole (?), at jeg aldri har jobbet, at jeg ikke har familie, at jeg ikke har venner, at jeg ikke kan prate for meg (dette har jeg heldigvis bevist nå), at jeg er stokk dum eller at jeg blir tvunget til å bli hos Audun. Siste er jo så latterlig, for jeg er jo forferdelig forelsket i Audun. Ja, så mye at det gjør vondt av og til. Så her er spørsmålene jeg har fått veldig mange ganger, men her er svarene jeg ga til Aftenposten;

Hvilke reaksjoner har du fått på innlegget ditt? Hvordan opplevde du det?

Jeg satt veldig pris på at så mange engasjerte seg og at så mange er villig til å tilgi og se mennesket bak handlingene. Jeg forventet mye mer hets enn det vi fikk. Til sammen var kanskje 10 % drittslenging. Dette må selvfølgelig ikke blandes med dem som er saklig kritiske eller de som bare er veldig nysgjerrig og ikke helt vet hvordan man skal stille ett spørsmål uten at det blir veldig personlig. Vanligvis husker jeg alltid drittslengingen best, men denne gangen så kommer jeg ikke på noe som sitter fast i hodet mitt. Det var utrolig mange støtteerklæringer, motivasjon meldinger og oppmuntrende ord. For eksempel er det mange mødre av narkomane som har skrevet til meg og "trøstet" meg litt, for de ser at andre angriper meg med å si at det Audun har gjort har ødelagt livet til dem som er enten død eller narkomane i dag. Da skriver de at alle har tatt et valg og at Audun selvfølgelig ikke er skyld i dette. De fleste har begynt med alkohol før de har prøvd cannabis, så om man skal være sur på Audun, så må man også være sur på staten. Alkohol er også gift, det eneste som skiller cannabis og alkohol er jo at det ene er lovlig og det andre ikke. Begge to skader like mye. Jeg er glad at dem som har hatt rusen så tett innpå livet og sett hvor mye det har ødelagt - likevel klarer å se objektivt på dette og ikke skylde på andre. Jeg har til og med fått religiøse meldinger fra veldig troende mennesker. Det er litt morsomt; jeg er ikke troende, men jeg setter veldig pris på disse også!

- Mange skriver til deg og deler erfaringer. Hva er det de sier?

Flesteparten av dem som har tatt kontakt er mennesker som er helt A4 - de har aldri vært i kontakt med hverken rus- eller kriminelt miljø. De er definitivt de mest åpne og støttende. Eldre, unge, menn og kvinner. Så har jeg selvfølgelig blitt kontaktet av "fengselsfruer" og de gir meg et lite håp og motiverer meg veldig. Det er en slags trøst å vite at det er mange der ute som har mennene sine i fengsel, men overlever og har det bra. De gir meg også mange råd og tips. Mange av dem har triste skjebner og av og til går jeg helt i kjelleren av å høre på dem. Det er så mye urettferdigheter og ting som er helt utenfor min virkelighet. Jeg skal ikke bagatellisere cannabissmugling, men plutselig er ikke det Audun har gjort så "farlig". Det er så utrolig mange som er sammen med drapsmenn, voldteksmenn og pedofile. Men jeg hører gjerne på disse damene, snakker med dem og kommer aldri til å dømme dem for det mannen deres har gjort. De er jo uskyldig midt oppi dette. Det vondeste jeg har hørt fra veldig mange "fengselsfruer" er at de blir helt utstøtt, ikke bare fra samfunnet,men også fra familien sin. Jeg forstår ikke hvordan foreldre kan slutte å snakke med barna sine pga av et valg i livet. Jeg forstår at man ikke vil ha en drapsmann i stuen, men man trenger ikke å forholde seg til en evt svigersønn om man ikke ønsker det. Men å støte vekk sin egen datter eller søster er helt ubegripelig for meg.

- Hvorfor er det «tabu» å elske noen som skal eller er i fengsel?

Fordi det er en skam for mange å bli assosiert med noen som er i det miljøet. Jeg føler på mange måter at janteloven også regjerer litt her. Du skal helst ikke stikke deg ut eller gjøre noe som ikke er vanlig. Jeg tror også at mange har fordommer og tror at alle kriminelle er en og samme type menneske. Man hører gjerne at de kriminelle banker barn og kone, tar dop og stjeler alt de kommer over, man drar alle over en kam. Og sånn er det jo ikke. I alle grupper finnes det både gode og onde mennesker. De fleste av oss har vel opplevd f eks at en lærerstabb dekker hele registeret av personligheter, likeledes på skoler blant medelever, kollegaer på jobben. Regner med at det er slik overalt - et tversnitt av godt og vondt i alle yrkesgrupper og samlinger av folk.

- Hvorfor tror du så mange ville lese teksten din?

Det er litt uvanlig at en så ung jente som meg lever det livet jeg lever og er åpen om det. Det er også uvanlig å "stolt" vise frem sin kjæreste når han er dømt og skal i fengsel. Men mange misforstår. Jeg er jo ikke stolt fordi han ble tatt med et parti cannabis og må nå inn å sone og vi må være fra hverandre. Jeg er stolt av ham, for den personen han er. Så god, snill, blid og respektfull; bærer meg på en gullstol hele tiden. Han prøver så godt han kan å komme seg vekk fra miljøet. Klart seg i 2 år, vil bli normal, vil stå åpent frem slik at andre kan bruke han som et skrekkeksempel og lære at det aldri går bra i det kriminelle liv osv - det er jeg stolt av! Jeg tror også at mange vil lese teksten min fordi jeg er en åpen person og jeg skammer meg overhodet ikke over min kjærlighet for Audun.

- Hvorfor velger du å dele?

Jeg tror at åpenhet er nøkkelen til mye bra. Jeg tror veldig mange ting kunne vært unngått om man kunne vært åpne og fortalt hvordan man egentlig har det, eller hva man har gjort osv. Jeg er resultat av min oppvekst i et veldig åpent hjem, så for meg er det veldig naturlig å være personlig hvor jeg viser hvem jeg er, hvordan jeg lever og hva jeg står for når jeg skriver blogg. Jeg hater hemmeligheter og tror at grunnen til at så mange støtter oss - selv om de ikke kjenner oss - er fordi vi er åpne, forteller sannheten akkurat slik den er og skjuler ingenting. Vi tar ikke vekk noe eller legger på noe. Jeg tror de fleste av oss ønsker å leve i et slikt samfunn, et mer åpent samfunn hvor vi ikke må skamme oss fordi vi er litt annerledes enn alle andre. Jeg vil også vise at det finnes flere måter å leve livet på. Jeg lever et liv hvor jeg prøver å IKKE bryr meg om hva andre sier, det jeg bryr meg om mest er at de rundt meg har det bra, Audun - som er mitt livs største kjærlighet og meg selv. Jeg vil også legge til, noe som er viktig for meg; En stor grunn til at jeg skriver er for terapiens del. Jeg er ikke verdens beste skribent, men jeg får en indre ro av å skrive, dele med andre, og få tilbakemeldinger. Det er nok mange krangler som har vært unngått her hjemme, nettopp fordi at jeg tar mine følelser utover tastaturet istedenfor her hjemme. Jeg har også fått en slags trøst når bloggen har blitt så stor at andre kvinner i samme situasjon som meg har oppdaget bloggen og velger å skrive til meg. Trodde aldri jeg skulle få så mange nettvenninner i en alder av 23 år.

- Andre ting du føler må med?

Jeg vil legge til at jeg ser på meg selv som en ressurssterk jente. Jeg har fullført utdanning, har mange gode venninner, en god familie i ryggen som jeg er glad i og så heldig å få oppleve denne store kjærligheten. Jeg synes nok synd på meg selv av og til når jeg tenker på at jeg skal gjennom en vanskelig tid uten min beste venn, men jeg ser ikke på meg selv som noe offer. Jeg har øyne og tanker "wide open" og skal klare de utfordringene som kommer. Takker for alle som støtter oss og vil lese bloggen og for alle medier som har vist interesse for dette som et tema og som har brakt det på bane til tross for å være et tabubelagt sådan.

Marta Alise

Liker

Kommentarer