I miss this...

I februar var vi i Argentina, Buenos Aires for å møte og bli kjent med familien til pappa. Det er noe av det beste jeg har gjort. Det var en fantastisk opplevelse, men samtidig litt trist. Jeg ble så glad i alle og lurte på om den kjærlighetssorgen jeg følte når jeg dro derfra noen gang kom til å gå over. Det vonde med alt er at jeg savner de forsatt hver dag, og synes det er helt forferdelig å tenke på at de sliter med fattigdom og at det kanskje er år til jeg ser de igjen.

Noe av det som satt mest inntrykk var fattigdommen de lever i. Jeg har i alle år blitt fortalt hvor bortskjemt jeg er og hvor heldig jeg er, men har aldri innsett det før nå. Jeg var omgitt med jenter lik som meg, som fikk det meste, dro på ferier og hadde det bra. Så når folk sa jeg var bortskjemt, så synes jeg det var urettferdig; alle andre fikk jo det jeg fikk. Tanken om at vi ikke skulle ha mat på bordet var og er så fremmed, fjernt og utenkelig. Det er sykt å tenke på at mine fettere og kusiner har bodd på andre siden av jorden, med en helt annen barndom og en helt annen fremtid foran seg.

Det var ikke bare familien min jeg ble kjent med, jeg ble også godt opplyst om hvordan land i Sør Amerika har det, og hvorfor ingenting fungerer. Argentina er et typisk eksempel på land som virkelig lider under landets styre og hvor mulighetene for å lykkes er liten. Min onkel og tante, må være et eksempel på mennesker som står opp for og kjemper for seg selv og sine barn. Det er et lykkelig hjem, men å vite at dine fem barn har liten eller ingen mulighet i livet og mest sannsynlig bare fortsette i samme eller dårligere levevilkår, må være hardt. De lever i et land i krise, et avmagret land hvor politikerne i årrekker har trukket ut alt de kan for å putte det i egne lommer. Militærregimer og slue ledere har sørget for at et ressurssterkt og blomstrende land ligger nede og ut av stand til å reise seg. Foruten skammen og sinnet over alle som forsvant under regimet, har middelklassen blitt utslettet, de få rike har blitt enda rikere og de fattige klarer så vidt å holde hodet over vannet. Inflasjoner og politisk uvett har gjort det nærmest umulig å få til noe i det som en gang var et fantastisk rikt og blomstrende land. Onkel Samy og tante Mary jobber hver dag til de stuper, forsøker å gi barna gode verdier og klarer også å hjelpe andre som har enda mindre. Jeg er så stolt av å være i familie med mennesker som dette. Beundrer dem så sinnssykt mye ♥

♥ Dette er min onkel og tante! Audun kjøpte et kart for å lære familien min blant annet hvor Norge lå.

♥ Sightseeing

♥ Festene

♥ Utfluktene

♥ Tango show

♥ Grillfestene med hele familien

♥ All kjærligheten

♥ Bassenget

♥ Buenos Aires - Kunne ønske vi ble bedre kjent med byen!

♥ Late dager i solen...

♥ Skjønne kusinene mine

♥ Sammenkomstene på kveldene med hele familien

♥ La Boca

Det er helt klart at dette var en av mine livs største opplevelser. Det litt spesielle med dette var at jeg ikke har hatt så god kontakt med pappa siden skilsmissen når jeg var 10 år. De siste tre årene har jeg ikke sett eller snakket med han, og nå skulle vi plutselig på ferie sammen. Det hele var litt rart, men fint også. Jeg ville ikke vært foruten den reisen. Selv om pappa ikke er verdens beste pappa, så har han verdens fineste og beste familie!

På reisen hjem til Norge lå alle og sov eller så på TV. Den kjærlighetssorgen jeg kjente på da, var noe jeg aldri har kjent på før. Den var veldig rar og smertefull. Jeg satt å gråt i det stille på flyet og alt jeg egentlig trengte der og da, var en klem fra en av de der nede på bakken. Samtidig som jeg var lei meg for å ha dratt, så kjente jeg også på følelsen av at et ønske var oppfylt og at jeg var veldig takknemlig over at jeg endelig hadde fått møtt familien min. Men det er sårt å tenke på at familiemiddag med disse herlige menneskene ligger 30 timer reisetid unna. Trøsten for meg er at jeg har mange gode minner å se tilbake på, mye jeg har lært og mye jeg tar med meg videre i livet. Jeg er også veldig stolt over å kunne si at jeg har en kjempe herlig familie på andre siden av jorden!

Reisen i Argentina ble godt dokumentert på bloggen, både følelser, bilder, sorger, gleder og inntrykk. Les gjerne mer om reisen vår HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer