I dag har vi fått fengselsdommen

Hei og beklager for sen oppdatering. Skrev egentlig dette innlegget fra bilen isted. Var sikker på at det ble postet men nettverket jeg brukte fra mobilen var tydeligvis ikke sterkt nok.

I dag fikk vi dommen og det gikk ikke noe bra. Dommen ble 5 år i fengsel for Audun, eller for oss. Jeg skriver oss, fordi at jeg føler meg like rammet. Jeg tenkte hele tiden at det skulle bli 5 - 6 år, men det var kun fordi at jeg ville heller bli positivt overrasket enn skuffet om det skulle bli 5 år og jeg hadde håpet på 4 år feks. Men jeg ble likevel skuffet, selvom resultatet ble det jeg forventet. Audun tenkte hele tiden 4 år, så jeg vet at han er lei seg og skuffet, selvom han er den samme.. Forskjellen på oss to er at han aksepterer det mye mer enn meg. Han har vært gjennom dette ganske mange ganger, men jeg tror dette er den verste - for nå er jeg også en del av det og betydningen av at han må i fengsel er så mye verre enn om han hadde vært alene. I tillegg til dette, passer det dårlig at han må i fengsel over to år etter pågripelsen, for nå har han endelig begynt å få livet på rett kjør.

Dommen er utrolig streng i forhold til det Audun har gjort. Og grunnen til det er fordi det er gjentakelse og fordi han har resttid fra forrige dom. Begge disse dommene går på det samme; hasjsmugling. Og nei, Audun har ikke gjort noe eller blitt dømt for noe annet som feks er grovere narkotika. Bare greit å ha det klart her, svart på hvitt, slik at ikke noen spekulerer i at det kan være noe mer eller verre.

Blir veldig lei meg av å se på dette bildet, her hadde vi kjent hverandre i 3 mnd og var såååå nyforelsket. Jeg visste hele tiden hva som kom i fremtiden, men jeg visste ikke at den kom til å slå meg så hardt. Vi er begge to i en slags sorg akkurat nå, men vi prøver å holde masken. Kjente at det ikke var så lett når jeg ringte mamma for å fortelle dette, men jeg prøver så godt jeg kan å være den alle sier at jeg er; sterk. For det er nemlig det som går igjen hos alle, at vi er så sterke... Men for å være helt ærlig, så er det det siste jeg føler meg.. Jeg føler meg svak og hjelpeløs.

Nå gjenstår det å tenke på dette og se over dommen. Er det noe å anke på eller skal vi finne oss i 5 år? Om vi anker kan vi risikere at det blir mer, men vi kan også vinne på det å få 4 år. Det er et helt år mindre og det har så mye å si for oss. Tusen takk til alle dere som har sendt melding, snap eller kommentert. Dere er skjønne som bryr dere så mye! ♥ I morgen skal jeg fortelle mer hvordan dagen vår har vært i dag. Føles litt som dommedag... Og i tillegg til dette har vi filmet alt sammen.. Håper dere har en finere kveld enn oss!

NB: GODKJENNER INGEN KOMMENTARER SOM IKKE HAR EN EKTE MAIL. DET ER KUN JEG SOM SER MAILEN, OG DERE MÅ GJERNE FINNE PÅ ET ANNET NAVN. MEN MAIL VIL JEG HA, SÅPASS FORLANGER JEG AV DERE SOM VIL KOMMENTERE.

Marta Alise

Liker

Kommentarer