I dag er en litt spesiell dag

Nå er vi i gang med å pakke... Jeg har vasket som bare det i hele dag, skiftet på sengen, ryddet i kjøleskapet, vasket klær også har vi vært på en liten tur. Jeg freaker litt ut fordi vi skal på middagsbesøk hos svigers nå men så har vi ikke pakket ferdig! Vi drar allerede i morgen tidlig! Planen er da å kjøre kystveien opp til Bergen. Vi skal innom Stavanger og Haugesund på veien. Så blir det en liten roadtrip med stopp, litt koselig. Kanskje vi skal ha litt turist by vandring? Hva er must see i disse byene vi passerer fra Arendal til Bergen?

Ellers kan jeg fortelle dere at i dag er en litt spesiell dag. Når pappa og mamma skilte seg hadde de en avtale om at det kun skulle være oss tre jentene som de har sammen. Det skulle ikke være noe halvt her og der som vi ikke klarte å holde kontakten med eller ikke visste noe om. Det skulle kun være oss tre som hadde samme mamma og pappa. Men så gikk det noen år og pappa traff en dame fra Cuba og tre år senere var hun gravid med tvillinger. Jeg har alltid prøvd å komme overens med henne men på en eller annen måte så har hun et helt forvrengt syn på oss og har egentlig vært jævlig falsk. Men i hvertfall; dette med disse barna var jo ikke planlagt, blir vi fortalt i ihvertfall. Men det var kjipt når vi fikk vite det. At pappa skulle være noen andre sin pappa og alt det der.

Jeg var egentlig ganske likegyldig, men innerst inne ble jeg jo veldig lei meg og det har plaget meg i mange år. Ikke bare fordi at han som 50 åring plutselig skulle få to babyer, men at han allerede har oss tre som han IKKE klarer å ta vare på også skal han få to barn til. Jeg synes det er utrolig umodent og egoistisk. Men i dag er det en spesiell dag for disse tvillingene har bursdag og jeg tror de fyller 6 eller 7 år. Er det ikke typisk? 2 dager før min bursdag fyller de år. Jeg har møtt de fire ganger. Tre ganger når de var baby og en gang i fjor når jeg møtte pappa for første gang på tre år. Det var utrolig spesielt å hilse på to store barn som liksom skal være dine søsken. Men jeg regner ikke de som mine søsken, tenker omtrent ikke på de. Jeg har aldri hatt noe forhold til de utover 5-10 minutter hver gang jeg har truffet dem. Tror de så vidt vet at jeg er den eldste og heter Marta. Pappa og moren til disse ungene er jo selvfølgelig ikke sammen og det gjør jo saken mye mer komplisert enn at bare jeg og pappa har vært uvenner. Vi er ikke uvenner den dag i dag, men vi har ikke akkurat det beste forholdet. Ikke blir denne historien så veldig mye bedre av at pappa fortalte oss i mai at hun var gravid, i juni var de født.

Ja, det var dagens dramatime fra meg til dere. Det var deilig å skrive litt om akkurat det jeg tenker på i dag, for akkurat den hemmeligheten snakker jeg ALDRI om. "Har du søsken?" - "Ja, to lillesøstre." Sier aldri noe mer. Jeg skammer meg IKKE over å ha halvsøsken, men jeg synes hele situasjonen er litt sår også orker jeg ikke å fortelle denne historien hver gang. Også forklare at jeg ikke kjenner mine to halv lillesøsken som har bodd i samme by som meg siden jeg var 19 år gammel. Og det som irriterer meg mest er at jeg som liksom er barnet i denne situasjonen har prøvd å få et forhold til dem. Tilbudt meg å sitte barnevakt og komme på besøk osv. Jaja. Dagens frustrasjon er over, for håpe ikke de har lært seg å lese enda. Haha.

Nå må jeg tilbake til pakkingen også skal vi videre på grillmat! Følg meg gjerne på snap: martalise

Blogges snart igjen ♥

Marta Alise

Liker

Kommentarer