hvordan det egentlig føltes

Også var det tid for et personlig innlegg igjen.. Jeg har utsatt dette innlegget så sykt lenge og nå tenkte jeg at jeg bare skulle ta fatt i tastaturet og skrive akkurat det jeg hadde planlagt. Men det er sjeldent det blir akkurat slik jeg hadde tenkt..

Nå er det 1 år siden første rettssak var over og det er så spesiell følelse. For det første så føler jeg at det kunne vært forrige uke. Og for det andre så får jeg vondt i magen av å tenke på det. Vondt i magen fordi jeg husker hvor jævlig det var og hvor mye jeg "bagatelliserte" alt. Visste at det var alvorlig og alt det der. Men jeg bagatelliserte følelsene mine og min rolle. Det er vanskelig når man prøver å være i godt humør hele tiden og prøver å ha god stemning, men så raser egentlig alt inni deg. Også er det ingen som forstår...

Derfor var det ekstra deilig for meg å blogge om det, for jeg kom i kontakt med noen som forstod, noen som var i samme situasjon. Jeg vet dere som leser bloggen min og de som er rundt meg følte med meg/oss og heiet på oss. Men, det var ikke før jeg kom i snakk med andre "fengselsfruer" at jeg følte at det som ble beskrevet i bloggen - hadde andre følt også. Jeg husker noen av de nærmeste ikke skjønte hvorfor jeg var trøtt hele tiden, hvorfor jeg ikke orker å trene, eller hvorfor jeg av og til trakk meg fra avtaler med venninner. Hvorfor måtte jeg forklare alt så detaljert hele tiden? Hvorfor var det ikke nok å vite at vi var midt under en rettssak og ting var hardt?

Jeg tror ikke noen helt forstår hvor stor påkjenning det er, før de er i dritten selv..

Hadde jeg visst at utfallet skulle bli så mye bedre enn det jeg fryktet så hadde jeg nok slappet mer av, smilt mer, levd mer... Føler enda at vi hadde en engel som passet på oss i andre runden av rettssaken - men jeg kunne ønske h*n var der under første også.

Å dra inn til Oslo fra søndag-torsdag hver eneste uke i 4 uker var utrolig slitsomt. Hadde vi reist inn til noe gøy så hadde ikke de 4 timene hver vei i bilen gjort noe. Men vi reiste inn til noe vi gruet oss til. Noe som tok mange timer hver dag. Noe som var vondt, trist, uvant og vanskelig.

Jeg er så glad rettssakene er over.. Det er virkelig noe jeg IKKE vil gå igjennom igjen og det er ikke noe jeg unner min verste fiende en gang. Stay out of trouble people!

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________

følg gjerne oppdateringene mine på facebook HER.


Marta Alise

Liker

Kommentarer

Ingvild
,
<3 sender deg klemmer
martaalise
martaalise,
takk for det <3 klem tilbake
nouw.com/martaalise
Åse
,
❤❤
martaalise
martaalise,