Hvilket rulleblad skal man se på?

Jeg har kommet i kontakt med så mange jenter den siste uken som forteller meg at de blir helt utstøtt fra sin familie og mange av de snakker ikke med foreldrene sine. Jeg synes det er helt forferdelig at man bare kan stenge ute sin datter eller søster fordi hun velger å leve livet sitt med en som sitter inne eller har sittet inne. Jeg forstår at man ikke vil ha en dømt drapsmann eller voldteksmann i stuen og man trenger ikke å forholde seg til den personen i det hele tatt, men å bare kutte kontakt med sin egen datter og støte henne ut av livet som at hun ikke betyr noe, er ubegripelig for meg.

Nå har jeg verdens herligste familie som har tatt i mot Audun med åpne armer og Audun er heldigvis ikke dømt for noe vold eller noe annet som jeg kaller direkte ondskap. Men likevel er det vanskeligere å presentere Audun enn en vanlig Ola Nordmann som jobber som snekker. Jeg var veldig tidlig ærlig med både mamma og mine lillesøstre for det er slikt vårt forhold alltid har vært. Det eneste de brydde seg om var om Audun behandlet meg bra... "Er han snill og god mot deg - så er det alt vi ønsker for deg." Jeg tok aldri forgitt at mamma og de skulle bli glad i Audun som sin egen sønn og støtte oss så mye som de har gjort. Det setter jeg pris på hver dag. Men en ting vet jeg, at uansett hvilke valg jeg hadde tatt eller uansett hva jeg hadde gjort, så hadde mamma ALDRI stengt meg ute. Det hadde heller vært omvendt. Om jeg hadde gjort noe skikkelig, skikkelig dumt eller tatt et valg som hadde blitt ansett som "forferdelig" for samfunnet, så hadde hun tatt meg under vingen sin, og inn i varmen mer enn noen gang. For det er da jeg hadde trengt det mest.

Jeg har vært i forhold før hvor kriminalitet ikke har vært et tema, og det har også mange av de kvinnene som har tatt kontakt med meg. Er det helt fremmed for noen at det finnes menn der ute som har helt plettfritt rulleblad, men som er totale psykopater hjemme? Hvorfor betyr fasade så utrolig mye her i Norge? Er det ikke bedre at man er sammen med en tidligere raner eller narkotikasmugler - som har lært fra sine feil og behandler en med respekt og gir den kjærligheten man trenger, enn en som har et rent rulleblad men terroriserer vedkommende hver dag og får han/henne til å føle seg som verdens minste menneske på jord?

Bare en liten tanke til de som plutselig kan trykke på en knapp også er kjærligheten for barnet, venninnen eller søsteren borte fordi hun har tatt et valg man ikke er enig i. Det eneste man bidrar med, er å gjøre livet verre for personen - som om det ikke er vanskelig nok å være sammen med en som samfunnet dømmer hver dag og alle problemer som kommer med soning.

Samfunnets "drømmemann" er en som har en vanlig, lovlig jobb og som behandler folk bra. Og de finnes det selvfølgelig mange av. Men man velger ikke hvem man blir forelsket i. I alle grupper finnes det gode og onde mennesker.

Jeg vil avslutte med at INGEN unner en man er glad i å bli sammen med en fengselsinnsatt. Det fører med mye som er trist, sårt og vanskelig, men viser han seg å være verdens beste for akkurat din venninne eller datter - så ikke vend de ryggen! Jeg vet at mine venninner og min familie synes det er utrolig synd at jeg må gå gjennom dette med rettssak og være kjæreste med en som skal i fengsel. Men de vet i hvertfall at Audun gjør meg lykkelig, behandler meg utrolig bra og er det beste for meg. Og det er det som betyr noe.

Marta Alise

Liker

Kommentarer