gutter som ikke vil, men så vil de likevel

Kjærligheten er noe av det fineste jeg vet, men det kan også være så uendelig stygt og fælt når det ikke går. Man skjønner ikke hvorfor, man skjønner ikke valg og plutselig er den gode fine følelsen borte. For noen sjeler, så opplever de noe vondt og kommer seg videre. I håp om at det finnes noe bedre der ute. De lar seg ikke pille på nesen og et svik fører ofte til brudd. Disse menneskene er de kloke i mitt hodet, for de vil seg selv noe godt. De vet at de er verdt mer, og de vet at det finnes noe bedre. De vet også at det er bedre å være lykkelig alene, enn ulykkelig sammen med noen. Jeg er ikke en av de menneskene av natur, men jeg har lært å bli det. Litt etter litt. Svik etter svik. Av og til så har jeg tenkt at jeg er avhengig av den sorgen, den forferdelige følelsen av å føle meg brukt og lurt - for å leve og for å føle meg komplett. Hvor sykt er ikke det? Hvorfor piner vi oss gjennom kjærlighetssorg eller kjærlighetssorg, når det finnes et liv som er mye bedre?

Vi har vel alle vært borti gutter som alltid skal sette oss i dårlig lys, gutter som lurer oss, gutter som vil, men så vil de egentlig ikke? Jeg har aldri skjønt det forferdelige behovet for aksept, oppmerksomhet og bekreftelse fra alle andre enn den man er sammen med. Ja, klart det finnes noe som heter uskyldig flørting. Men hvorfor skal man egentlig gå så langt med en helt random person som man ikke kjenner, når man har kjæreste? Jeg forstår ikke. Noen skal tøye strikken så langt og mens de er i det, så vet de at de gjør noe galt. Men likevel forsetter dem. Og da undrer jeg meg over hvorfor ikke denne personen er singel? Og hvorfor man tar sin partner så jævlig forgitt, at de tror at uansett hva de gjør, så blir de tilgitt. Det er ikke greit.

Om man blir kjent med en ny person og den personen er så spennende at man må prate i skjul - da er det et tillitsbrudd. Jeg vet ikke med dere. Noen tåler mer enn andre. Men så lenge man ikke kan stå for det eller fortelle det, så gjør man noe galt. Man kjenner selv at det ikke er alright. Og når denne personen som gjør slike ting kommer med unnskyldninger som at "kjæresten er så sjalu", "jeg får ikke ha venner". Nei, hvorfor er du sammen med hun da? Jeg forstår ikke.

Mamma sa til meg at i krig og kjærlighet er alt lov og at jeg aldri må dømme noen som er utro, for plutselig er jeg i en situasjon på den ene eller andre siden. Og det er helt greit, jeg skal ikke sette meg opp på den høye hesten og dømme mennesker som går gjennom noe så tøft. Men om man treffer en person, liker hun/han så godt, men likevel ikke vil gå lenger - hva er da vitsen når man holder personen skjult? Jeg skjønner ikke de som er midt i mellom. Er det så forferdelig behov for bekreftelse? For de holder jo personen skjult, så de vet jo at det er galt. Men de vil heller ikke gå lengre med den nye vennen, for det ødelegger ting hjemme. Så da er man verdt litt i det forholdet man er i, men ikke nok. Du har dem som er i et forhold, noen i et bra forhold, noen i et dårlig, også blir de kjent med en person de faller pladask for uten at de ville det, eller visste at de ville det. De går så fra mann/kone og kommer inn i ett nytt forhold. Da kan det ofte ha vært verdt det. Jeg føler at det er noe helt annet. Man kan ikke klandre folk for å bli forelsket. Jeg ble selv forelsket i Audun når han var i ett forhold. Og med tiden som har gått nå, selv om mange trodde vi bare var en flørt, så var det verdt det. Det var verdt det for alle parter.

Men så har vi dem som alltid søker kontakt med nye mennesker, har tinder og stalker andre jenter på sosiale medier. Legger dem til på facebook og oppsøker oppmerksomhet i intervaller når de ligger i sengen med kjæresten. Jeg skjønner ikke. Vil du være i et forhold eller ikke...

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Utroskap
,
Min mor fant seg en ny en etter mange år ulykkelig med pappa. Det skjønner vi nå at var for det beste for alle. Jeg er helt enig med deg at i krig og kjærlighet er alt lov. Men gutter som hele tiden er på jakt etter oppmerksomhet kan ikke sammenlignes. Det er jo ikke kjærlighet, det er desperado på jakt etter ett eller annet der og da. Bra innlegg! Vi er flere som lar oss bli såret, gang etter gang. Er vel derfor det aldri tar slutt.
martaalise
martaalise,