Fortjener jeg bedre?

Natt til lørdag fikk jeg en mail av en leser som sårt trenger litt tips og råd. Vi har alle vært der, hvor vi har kjærlighetssorg og ikke helt hva vi skal gjøre. Kjærligheten er det største man kan oppleve, men av og til svir den noe helt forferdelig og alt føles helt håpløst. Hvorfor må det være så vanskelig? Denne leseren er anonym men jeg er sikker på at det er flere i samme situasjon og som kan gi gode råd ♥

"Hei Marta.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver denne mailen til deg, men jeg føler du kanskje kan hjelpe meg, og jeg føler også at jeg ikke har noen andre å snakke med. Så, hvor skal jeg egentlig starte. Kjæresten min bor i utlandet og studerer, jeg bor i Norge og studerer selv. Vi har kjent hverandre kjempe lenge, men det var i mai/juni mnd i år vi virkelig begynte å falle for hverandre, så vi har ikke vært sammen lenge, alikevell er jeg kjempe forelsket i han og jeg vet at han elsker meg også. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. Omtrent alle venninnene mine misliker han, og INGEN av de har NOENSINNE spurt meg om han, eller oss, eller hvordan det går med meg etter at han flyttet. Det føles helt jævlig, og det sårer meg så sinnsykt fordi jeg har alltid vært der for de, og når jeg egentlig trenger de som mest så er de ikke der.

Jeg og kjæresten min takler ikke dette avstandsforholdet så godt, og alle sier til meg at jeg burde gjøre det slutt med en gang fordi tannlegestudiet er 5 år, og det er jævlig lenge. Vi krangler hele tiden, over bare små ubetydelige ting. Men det som sårer meg mest er hvordan jeg føler at han ikke bryr seg. Han er ikke der for meg, og han behandler meg ikke som kjæresten hans. Han har til og med sagt til meg at han noen ganger glemmer at jeg er kjæresten hans, og skylder på at det er fordi han takler avstanden så dårlig. Men man glemmer ikke kjæresten sin. Og det gjør så jævlig vondt å føle at kjæresten din ikke bryr seg om deg, og jeg er konstant i dårlig humør, og jeg kunne faktisk ønske jeg var sterk nok til å bare gå fra han, og si at vet du hva, du er ikke bra nok for meg. Han har heller aldri gitt meg noen gaver, og sier bare at han ikke har råd til det. Det også sårer meg, fordi jeg forventer ikke en iphone 6, men det hadde vært koselig med en liten anerkjennelse for en gangs skyld.

Men, det er et ganske stort men, fordi når vi er sammen har vi det så bra, og da føler jeg virkelig at han elsker meg, og jeg blir bare mer og mer forelsket i han når vi er sammen. Derfor vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at du ikke har noen fasit svar, men jeg håper alikevell du kunne gitt meg noen råd, selvom jeg skjønner at dette ikke er grunne for at du begynte å blogge, haha.

Du skal vite at jeg virkelig beundrer forholdet du har med Audun, og jeg tar meg selv i å være sjalu på måten Audun elsker deg. Du er heldig Marta."

Mitt svar:

"Hei X og takk for mail... Før jeg begynner så vil jeg bare si tusen, tusen takk for fine ord og støtten rundt bloggen min..

Du har litt av et håpløst tilfelle foran deg. Det enkleste for meg hadde vært å bare si at du burde få både nye venner og ny kjæreste. Men så lett er det ikke, det vet jeg alt om. Jeg synes det er dårlig av venninnene dine å være sånn, men jeg synes at den personen som oppfører seg verst, er din kjæreste. Hva er dette for noe med å ikke vise at han elsker deg når dere ikke er sammen? For meg høres det ut som at venninnene dine har en grunn til å ikke like han. De skal jo unne deg det beste, og han høres ikke ut som det beste? LIKEVEL, skal de støtte deg for det valget du har tatt, nemlig å være med han. De burde ta på seg "masken" og være der for deg. Selv om de selvfølgelig skal være ærlig så skal du ikke hele tiden føle avsky fra deres side mot din kjæreste. Det er kanskje nå du trenger det mest, å ha venninner du kan prate med om dette som sårer deg. Det er jo veldig sårt å være lei seg og i tillegg føle seg alene. Snakk med de og fortell dem akkurat det du skrev til meg. Noe annet som slår meg når jeg leser mailen din er at han kanskje tar deg for gitt. Han vet at du er der, han vet det så godt at han faktisk glemmer deg. HALLO! JEG BLIR SINNA! Så da må du bare stille deg selv, er han verdt det? Er han verdt at du skal være lei deg så mye og nesten føle at du er usynlig? Jeg vet hvor vanskelig det er å finne den perfekte typen, og man skal selvfølgelig finne seg i at andre har feil, for det er jo bare menneskelig. Men ikke så store at man går konstant og er lei seg og blir såret. Dette er ikke en bagatell og jeg blir lei meg av å tenke på at du bare skal finne deg i dette og leve livet ditt slik. Audun er ikke perfekt men han er perfekt for meg. Han gir meg det jeg fortjener og ofte mye mer. Så da må du spørre deg selv, fortjener du kanskje bedre? Jeg tror det. Det er risky for meg å oppfordre deg til å slå opp, men han burde absolutt ta seg sammen! Hadde jeg vært din venninne hadde jeg tatt meg en prat med han og med deg. Fortalt deg at du fortjener mye mer og at du burde verdsette deg selv mye høyere enn det du gjør nå. Tenk langsiktig og ikke bare når du er med han så er det bra. Det skal føles godt, også når dere er fra hverandre. Jeg får forresten ofte slike mail men ikke alle stakk like dypt som din. Om du vil at jeg skal legge dette ut anonymt på bloggen så gjør jeg det. På den måten kan du få flere tips av andre som kanskje er i samme situasjon som deg. Gi meg en lyd om dette er ok <> Vil uansett takke deg for mailen og jeg håper du finner ut av det. Skriv gjerne til meg igjen - jeg svarer alltid :-) <3 klem til="" deg="" fra="" meg,="" som="" vet="" hvordan="" du="" har="" det="" og="" som="" også="" vet="" at="" det="" blir="" bedre,="" enten="" med="" han="" eller="" noen="" andre="" ;-)"=""> Jeg setter veldig pris på alle mail dere sender, spesielt de om kjærlighetssorg, for det er de som stikker mest og de jeg kjenner meg best igjen i. Alle er hjertelig velkommen til å sende meg sin tekst; martaalisee@gmail.com
Om dere vil lese mer om ulykkelig kjærlighet kan dere lese min historie HER, HER og HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer