Nå nærmer det seg avreise for meg og jeg kan ikke slutte å tenke på at i fjor på denne tiden var jeg på samme sted med Audun. Blir så rart å ikke dra med han på ferie. Blir min første ferie alene etter at han dro inn til soning. Åhh. Samtidig som jeg gleder meg så har jeg en slags dårlig samvittighet hengene over meg. Vet han gleder seg på mine vegne, men han skal sitte der inne, i kjedelige Arendal mens jeg skal ut å reise.. Ikke bare på en tur, men to turer.. Det har virkelig gått over alt forventning etter at han kom inn. Både jeg og han har det bra og vi sammen har det veldig bra. Jeg gleder meg over hvert besøk og koser meg for hvert sekund vi får sett eller snakket sammen.. Men, det er et stort "men" her. Det er vanskelig å se alle reise med sine kjærester og familie. Jeg gleder meg litt over at ferien snart er over for da slipper jeg å se bilder på bilder over kjærester som drar på tur sammen. Åhh. Er jeg stygg som tenker sånn? Vi har jo hatt våre ferier.. Men jeg savner det så utrolig mye. Det tyngste med ferien har helt klart vært å akseptere at vi ikke skal ut å reise sammen, mens alle andre gjør det..
