For akkurat ett år siden

Akkurat nå, på dette tidspunktet, er det ett år siden vi dro på en av de beste reisene jeg noen gang har hatt. Det var ikke noe typisk sydenreise som mamma pleier å ta oss med på, med fine hoteller, gode og store middager på restaurant hver kveld og sightseeing med leiebil og nydelige strender. Dette var en ekte real-life-check som fikk meg til å innse hvor godt jeg har hatt det og hvor heldig jeg har vært.

Men så heldige som jeg og lillesøstrene mine har vært, med oppvekst både her i Norge og i Spania har ikke mine søskenbarn opplevd. Det er rart hvordan to brødre, som min far og min onkel Sami, kan leve så forskjellige liv. Min far startet å studere medisin i en alder av 23 år og forlot landet til fordel for Spania.. Der tok han ferdig utdanning, møtte han mamma i en alder av 32 år, fikk meg, jobbet, reiste mye også flyttet vi til Norge da jeg var fem år. Mine foreldre ble skilt når jeg var ti år og etter dette har ikke pappa stilt noe særlig opp for oss, men heller fokusert på å jobbe og å reise mest mulig. Onkel Sami hoppet av på ungdomsskolen, startet en liten håndverker-bedrift i garasjen, giftet seg, fikk barn og fullførte aldri skolen. Han har aldri vært i et annet land eller sittet i et fly før. For han er barna hans, konen sin og å glede andre det beste i hele verden. Han er også veldig stolt og glad i jobben sin, selv om han tjener 1500 kr i måneden.

Mamma og pappa tok meg med til Argentina fem ganger i løpet av barndommen, men sist gang jeg var der, var jeg 8 år gammel. Så da pappa spurte oss høsten 2014 om vi ville være med, ville vi selvfølgelig det. Helt siden jeg var liten av, har mamma fortalt meg hvor mye dem sliter med å "overleve", hvor dårlig landet fungerer og hvor stor kulturforskjellene er. Men likevel fikk jeg meg tidenes sjokk når vi reiste ned dit. Da kunne jeg skjønne hvilket "kultursjokk" mamma hadde nevnt flere ganger.

Pappa, som er en alt for stolt argentiner prøvde å dysse ned både hvor fattige familien min var og hvor hardt ned i driten politikerne i landet kjører det. Men heldigvis var ikke familien eller venner av familien min der nede redde for å snakke om dette. Jeg satt flere kvelder i timesvis å hørte på hvor ille det var og jeg ble like rystet hver gang. Jeg kunne nok hatt en egen blogg kun om politikken i Argentina. Vi hadde en episode som var veldig tragikomisk. Det var onsdag og vi skulle til Buenos Aires (vi bodde 1 1/2 time fra sentrum), pappa hadde akkurat hatt et "foredrag" kvelden før om hvor mye kompisen hans overdrev angående politikerne og hvor mye urett de hadde gjort. Vi satt å spiste frokost og det første som kom på nyhetene den morgenen omhandlet hvor utrygt Buenos Aires var, fordi tusenvis av rasende demonstranter hadde inntatt gatene for å protestere mot Christina Fernández de Kirchner, presidenten av Argentina. Det som hadde skjedd var at en statsadvokat hadde mange dokumenter som beviste hvor korrupt hun og partiet hennes var og han skulle vitne i retten mandagen før. Hele landet gledet seg over at noen endelig kunne bevise dette og støtte oppom det folket mente. Men dagen før han skulle i vitneboksen ble han drept, men staten gikk ut å sa at dette var "selvmord". Dette fikk meg til å tenke på hvor heldig vi er som lever i Norge og hvor dårlig Argentina fungerer. Med en gang noen sier i fra, så bare tar de livet av dem. De kjører landet i grøfta. Det endte selvfølgelig med at vi ikke dro inn til sentrum den dagen og etter dette prøvde ikke pappa å glorifisere Argentina på noen måte mer. Men vi skjønner jo alle, at om Argentina er så fantastisk som han skal ha det til, så hadde han aldri dratt derfra i utgangspunktet når han var ung.

Det vonde sluttet ikke der... Jeg ble fort veldig glad i familien min og kom veldig tett innpå de, disse to ukene vi var der. Men det som såret meg veldig mye, var at mine kusiner på 8 år ikke ville at jeg skulle komme hjem til dem fordi de mente at huset deres var utrolig stygt. De skammet seg veldig mye og var redd for at vi ikke skulle like dem om vi så huset. Det var veldig vondt og rart at så små jenter tenkte på slike ting. Det har aldri vært noe tema for meg, for jeg har vært heldig og alltid hatt det så fint rundt meg og egentlig bare vært stolt når vi har fått besøk. Mamma har laget det så utrolig koselig til hjemme og vi har aldri manglet noe.

Noe annet som var veldig fremmed for oss var at de aldri har vært utenfor Argentinas grenser og ante ikke hvor andre land lå. Vi kjøpte et verdenskart i sentrum og Audun spurte familien min hvor Norge lå og da pekte de oppe med Alaska. Vi ble litt satt ut, for de visste heller ikke hvor andre land lå og dette var voksne mennesker. Audun ga de en geografitime, så jeg håper de vet det nå :-)

Men det som satt mest inntrykk var hvor varme, gode og herlige mennesker de er. Familie betyr alt for dem og stunder hvor de kan grille kjøtt, synge og danse sammen er det beste de vet! De har aldri hørt om janteloven og er seg selv 100 %. Jeg er så stolt av dem. De er fattige på penger, men veldig rike på kjærlighet og lykke! Dessuten er de utrolig inkluderende. Audun ble "primo og tio" (fetter og onkel) med en gang, og selv med språkbarrièren ble han "en av dem" ganske raskt og de fikk et utrolig fint forhold. Det er noe vi fra vesten har å lære fra dem og deres kultur. Jeg har alltid ønsket meg en stor familie og nå føler jeg at jeg har det, bare synd de bor på andre siden av kloden.

Et av målene for denne turen var å komme nærmere pappa, men det følte jeg, at vi ikke fikk til. Mye vonde minner og ting som jeg føler aldri kommer til å bli ryddet opp i, men alt i alt er jeg veldig takknemlig for at vi fikk sjansen til å bli med han til Argentina og at jeg fikk bli kjent med verdens skjønneste familie. På vei hjem til Norge igjen, hadde jeg en forferdelig kjærlighetssorg som ikke kan beskrives. Heldigvis var Audun og lillesøstrene mine med meg, og jeg håper at vi, om ikke så lenge, kan dra tilbake dit igjen.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Helene
,
for en utrolig rørende historie! utrolig fint skrevet, ble helt rørt selv! penger er virkelig ikke alt.. tenk at de ikke har telefoner og sitter i vært sitt soffa hjørne, men heller er sammen, for en flott familie du har <3 håper virkelig du får reist ned dit igjen
martaalise
martaalise,
Takk Helene <3 😃 Så kjekt at du leste. Ble litt mye men vanskelig å gjøre den kortere.. Helt sant <3
nouw.com/martaalise