Flyktningsleir i Irak

(Skrevet av Audun)

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe innlegg her inne men det har gått i ett med jobb (Irak turen), forbredelser til rettssak osv. Jeg kom hjem i forgårs fra Irak og på mange måter var det en fantastisk og opplevelsesrik tur men jeg så mye vondt og. Nå vil jeg fortelle dere en av de mange tingene som jeg opplevde, og det var, som det står i overskriften; "flyktningsleir" i Irak.

Først vil jeg fortelle dere at planen vår var å dra på flyktningsleir og det kan også se slik ut. Men på veien dit så kjørte vi forbi et område der det var mange forlatte betong bygninger og mange tusen flyktninger hadde flyttet inn. Disse flyktningene var medlemmer av minoritetsgruppen Yezidi og er mest utsatt i forhold til IS. For 1 og 1/2 år siden ble de jaget opp på fjellet Sinjar fjellene om noen av dere husker dette. Mange barn omkom av sult og tørst og IS drepte mange familier. Dette er mennesker som ikke har fått plass i de allerede overfylte flyktningsleir som er arrangert av feks FN. Det de går glipp av kontra de som har fast plass på "vanlig" flyktningsleir er matforsyninger, trygghet og penger. Flyktningene i leirene får 9 dollar i uken til mat, vann og andre artikler, dvs ca 8,50 kr per dag. Før fikk de 29, 50 dollar men pga det har kommet mange millioner til provinsen Kurdistan i Irak så begynner økonomien der nede å havarere. Mens de vi besøkte får ingenting... De må for det meste kjempe for livets tilværelse helt selv.

Leder av gruppen som hadde tatt opphold i denne betong bygningen.

Det som var mest sårt å se på, var at det var så mange barn.. Og mange av de er like gammel som de jeg er onkel til på 6, 8 og 9 år... Jeg har lenge samlet opp klær og leker og vi tok med en del kofferter ned. Men dessverre rakk ikke det vi hadde med oss til alle og det oppstod litt småkrangling mellom ungene. Jeg hadde håpet på å se en liten glede og lettelse over at vi kom for å gi dem klær og ting de kunne leke med, men istedenfor så jeg en desperasjon i øyene deres. De prøvde å ta mest mulig til seg selv og rev det ting ut av armene på meg. Det var ingen god følelse å måtte være litt streng for at flest mulig skulle få..

Telt noen av de bodde i. Gjerne 4-5 familier.

1. Disse teltene var stappfulle med mennesker. De bare lå der og gjorde ikke så mye. Mine tanker gikk på hva er deres framtidsutsikter. Hva tenker de om livet? Jeg spurte tolken litt om dette og han oversatte dette for meg. De fortalte da at hjemmene deres var ødelagte, nabolagene bomba og IS ville drepe dem om de fikk tak i de.

2. Dette er Checkpoint. Da IS prøvde å ta over Kurdistan så ble de i siste liten stoppet av amerikanske bombefly og modige Peshmerga styrker som ofret livene sine for at IS skulle bli stoppet i sin fremrykking i Irak. De kom så langt som på bildet. Jeg tok forresten et ganske bra bildet av en del soldater som stod der på vei innover. Men da ble vi stanset, jeg ble fratatt kamera, de sjekket ALLE bildene mine men heldigvis var faren til kollegaen min høyt respektert der nede, så jeg fikk alt tilbake så lenge jeg slettet bildene. Dette var bare pga IS ikke skulle få informasjon over hvor mange soldater de var der osv.

Det føles deilig å være med å utgjøre en liten forskjell, selv om dette er en dråpe i havet. Jeg har deltatt i mange debatter om flyktninger, IS, fattigdom og Midtøsten generelt og når jeg først tenker på en ting så pleier jeg å gjøre ord ut av handling. Hadde det ikke vært for at jeg har rettssak nå, så hadde jeg nok tatt med Marta ned og bidratt mer i form av frivillig arbeid. Slik som Kurdistan er den sikreste delen av Irak selv om Mosul, den nest største delen av Irak og den Islamske stats festning kun ligger 2 mil unna, så er det kommet nesten 3 millioner flyktninger av en befolkning i dette området på ca 8 millioner. Og her i Norge klager vi når vi ta i mot 10 000 flyktninger. Det vil ikke si at jeg synes at Norge skal ta i mot 2 millioner mennesker, for da hadde vårt velferd samfunn kollapset. Men jeg mener at vi bør bidra mye mer med å lage safety-soner der nede i deres del av verden og sende mer penger til slike prosjekter. Slik at de stakkars menneskene på flukt kan bo der de er vant og kjenner, istedenfor å komme til en veldig fremmed del av verden der det er vanskelig å integrere seg og være langt borte fra familie. Tenker da hovedsaklig på språk, kultur og klima. Og forhåpentligvis når stor maktene slutter å bruke vanlige mennesker som brikker i et større spill som de bedriver, så kan menneskene på flukt komme tilbake og bygge opp områdene sine igjen.

Jeg sier ikke at mine svar er fasiten, men jeg har mye tanker, følelser vedrørende dette temaet og jeg hater at jeg snart er låst her i Norge og ikke kan bidra på den måten jeg ønsker og vet jeg kunne ha gjort.

Marta Alise

  • Skrevet i : Audun

Liker

Kommentarer

Helene
,
Ufattelig trist, dette er realiteten. Synest du er en utrolig tøff og omsorgsfull person som reiste ned dit, og lese at du virkelig brenner for dette. Rørende❤️
martaalise
martaalise,
Takk for fine ord Helene!!!! Skulle gjerne blitt der lenger........
- Audun
nouw.com/martaalise
Janne
,
uff, får vondt i mammahjertet av å se så små barn ha så lite... neste gang du skal ned så si gjerne ifra, jeg har så utrolig masse du kunne fått med deg ned<3 Det må ha vert utrolig tøft å se og oppleve. HIlsen Janne
martaalise
martaalise,
Audun skal nok ned igjen <3
nouw.com/martaalise
Janne
IP: 82.99.3.229