Er du venner med alle på din facebook?

Onsdag 17.juni er min bursdag og det jeg ønsker meg aller mest er 500 følgere! Wii! Så i dag har jeg gått igjennom facebooklisten min for å invitere venner til å like bloggsiden min. Det jammen meg ikke mange jeg føler meg komfortabel til å sende invitasjon til. Det første som slo meg var hvor utrolig mange venner jeg har på facebook, men er de mine venner på ordentlig? Nei... Jeg tviler ikke på at de fleste hadde sagt hei om de hadde kjent meg igjen på gata og la merke til meg, men er de egentlig mine venner og jeg deres? Jeg har nærmere 1000 venner på facebook og jeg tror jeg har møtt hver og en, en eller annen gang. Men jeg aner ikke hva over halvparten gjør på, jobber med, hvor de bor, hvem de er sammen med eller når de har bursdag. Og det samme hin veien, med mindre de leser bloggen min da selvfølgelig, haha. Noe jeg tviler på! Er det ikke litt rart å ikke vite noe om hvem du har på vennelisten din? Eller kanskje en du har omgås med eller vært veldig gode venner plutselig blir en ukjent en? Jævlig trist. Det sistnevnte, altså!

Og det rareste av alt er når man møter mennesker som man har på facebook som man gjerne ikke kjenner, så er det unaturlig å si hei, men man må. Visst ikke er man uhøflig, ikke sant?

Sånn var det når jeg bladde nedover listen: "Hun har jeg kranglet med", "han hater meg fordi jeg ikke klinte med han på festen for 3 år siden", "hun er ikke til å stole på", "han er en player og har såret venninnen min", "han har jeg møtt på byen", "han kalte meg for bimbo", "hun der er en svak sjel, MEDGANGSSUPPORTER", "hun har slettet meg på snap", "han er en dritt", "han husker meg aldri når det er fest", "han der har unfollowet meg på insta", "det har han og", "han er jævlig frekk", "han der har noe i mot meg", "hun er alltid overlegen og tror hun er mye bedre enn meg", "han som alltid lo av meg når jeg sa noe høyt i klassen", "hun der hater meg", "hun er jeg redd for", "venn av en venn jeg møtte på fest", "en jeg jobbet med som aldri sa hei", "hun mobber", "han misliker meg", "det gjør hun der også"... Listen er lang!

Jeg har flyttet mye, reist, festet og møtt folk overalt. Jeg tror jeg har gjort meg bemerket uansett hvor og med hvem. Må ærlig innrømme at mange har dårlig inntrykk av meg og føler kanskje at de kjenner meg etter en fest eller etter litt sladder. Jeg har noen sånne på listen min jeg også, jeg har hørt mye om de, vet egentlig ikke hvem de er. Men likevel er man venner på facebook. Kanskje ikke smart av meg å være så ærlig, men sånn føler jeg det ovenfor en stor del av min venneliste. Hvem er de? Og har de egentlig betydd noe for meg en gang bak i tiden? Nei, kveldens mission: slette alle jeg ikke har kontakt med, som jeg egentlig ikke liker eller ikke liker meg, eller som jeg ikke deler noe spesielt med.

Ikke meningen å skremme noen. Men er det ikke kjedelig å late som? Late som man liker hverandre fordi man føler at man må? Nei, jeg er lei av å late. Og til dere som kan hjelpe meg i denne situasjonen; Jeg biter ikke og blir veldig glad for likes! Så slipper jeg å invitere de som er på min venneliste som egentlig ikke unner meg en like på facebook eller ikke unner meg å lykkes med bloggen. Bursdagen min er om 3 uker og i dag har jeg 437 likes! Du er hjertelig velkommen til å følge meg på facebook HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer