En søsters hjertesukk - gjesteinnlegg

Da var det min tur til å dukke opp på bloggen. Jeg spurte selv om jeg kunne få si noe om mine tanker rundt alt som skaper liv og røre i livene til min kjære søster og Audun. Dette er ikke for å rettferdiggjøre noe som helst, men for å gi dere et lite innblikk i hvilken holdning jeg, som søsteren til Marta, har.

Jeg må først av alt fortelle dere at mitt største forbilde i livet har alltid vært Marta. Hun har lært meg så mye. Hun tok meg med, som den plagsomme lillesøsteren over alt og hun kledde meg opp hver gang jeg skulle på minidisco fra jeg var 9 år til sikkert langt ut i 16- årene. Og sist og ikke minst hun har ALLTID vært der for meg, og jeg tviler ikke et sekund på at hun ofrer alt for å hjelpe meg når jeg trenger hjelp med mine tenårings kriser! Tusen takk for alt du har tålt og holdt ut med, Marta ♥

Dette er bilder fra når vi bodde i Spania. I hagen og på lekerommet vårt.



Så tilbake til poenget? Jeg møtte Audun rundt mars i fjor. Jeg hadde allerede fått vite litt på forhånd om at han hadde sittet inne før, men ikke så mye enn det. Jeg har veldig gode verdier når det kommer til å dømme folk. Jeg er alltid åpen for å bli kjent med alt og alle. Jeg står spent i vinduet og skikker ned på bakken opp til huset? ?der kommer de!? roper jeg til mamma, Andreas og Melisa. Vi stiller oss alle klar rundt døren for å gi en god og varm velkomst til Marta sin nye kjæreste. Og inn kommer Audun. Han smilte bredt og han tok meg i hånden og ga meg en klem. Vi var alle klare for å sette oss å spise og prate, noe som er en tradisjon i Johansen familien.

Det tok ikke lang tid før han kom inn i varmen, og det føltes som han var en naturlig del av vår lille familie. Vi fikk fort lære at meg og Audun er utrolig like i forhold til tankegang og væremåte. Han fikk alle til å føle seg komfortable og var veldig kjærlig med Marta, noe som er det viktigste av alt for meg som en overbeskyttende søster. Det føltes rett å se de to sammen. På denne korte tiden har jeg fått gleden av å komme nærmere inn på Audun og Marta. Jeg, Ole, Audun og Marta har så langt vært på flere reiser sammen, men den jeg aldri kommer til å glemme er ferien i Argentina. Jeg ble veldig glad når jeg fikk vite at han skulle bli med, og jeg følte meg veldig trygg på reisen på grunn av han. På den turen åpnet Audun seg til meg og omvendt. Vi pratet ut om alt og jeg stilte spørsmål. Jeg fikk svar på alt og jeg satt sånn pris på tillitten han ga meg.

Han ble veldig tidlig som en storebror for meg. Jeg vet det høres rart ut og at det er skjedd på kort tid, men sånn er det. Jeg er veldig glad i han, og stoler 100% på at han tar VELDIG godt vare på sjokoladeprinsessen min (Marta).

Audun, Marta, meg og Ole i Spania i fjor ♥

Jeg visste ikke før noen måneder siden at Audun skulle i fengsel igjen. Jeg ville ikke tro det, så jeg utsatte tankene. Så kom den 5 ukers lange rettsaken. Jeg fikk da vite at det står mellom 3-5 år. Jeg har ikke fortalt dette til noen men jeg gråt den kvelden jeg fikk vite det, og siden også. Ikke vær kveld, men de dagene jeg kjenner på kroppen at vi nærmer oss. Det er ikke greit å vite at noen du er glad i har det så vondt som Marta og Audun har det. De er veldig modige må jeg si og jeg er utrolig stolt av dem. Jeg prøver og oppføre meg normalt, men det er ikke enkelt. Når jeg snakker med Marta over telefonen eller når jeg er sammen med dem, prøver jeg å ikke snakke om det. Jeg er veldig redd for å vise følelser når det gjelder rettsaken, for de takler det så mye bedre enn meg.

Avslutningsvis, om dere har orket å lese alt, så vil jeg takke dere som har oppmuntret Marta og Audun med fine kommentarer og oppmerksomhet. Tror det har hjulpet for begge å ha et så godt støttenettverk rundt dem. Det er mange trangsynte der ute som ikke forstår helt denne situasjonen, og ikke helt klarer å sette seg helt inn i andres situasjoner, og det er veldig synd. Ønsker dem all lykke i livet og jeg kommer alltid til å være der og støtte dem, de er tross alt sjokoladebarna!

- Mariela Johansen-

Marta Alise

Liker

Kommentarer