En sånn halvveis pappa

På fredag når vi kjørte til Risør sammen med ungene, hadde vi det så koselig i bilen. Snudde meg for å fortelle de om tannfeen. Fortalte historier fra når jeg var liten. De satt med spisse ører å hørte på meg og jeg tenkte hvor utrolig søt de var. Herregud. Er det mulig å være så skjønn, også tenkte jeg at jeg gledet meg til meg og Audun fikk to søte små og hvor utrolig godt vi skal ta vare på de. Jeg tenkte også at Audun kom til å bli den perfekte pappaen og jeg den perfekte mammaen. Også slo det meg.. Var det slik mine foreldre tenkte når de gikk å ventet på meg? Tenkte de det samme som jeg tenkte den dagen? At de skulle gjøre sitt beste for å gi meg all kjærlighet i hele verden? I så fall, var det bare én av de som holdt sitt ord.

Jeg kan ikke tenke meg at noen i hele verden ønsker seg noe annet enn å gi barna det aller beste. Kan heller ikke forestille meg at noen setter barn til verden uten å tenke at man skal bli den beste mammaen eller pappaen i hele verden. Jeg var veldig ønsket, i følge mine foreldre. Men hvorfor har pappa vært som han har vært? Og når han ser tilbake på sin rolle som pappa, tenker han noen gang at det har blitt helt annerledes enn det han noen gang tenkte som 32 åring? Eller er han fornøyd med sin innsats?

Jeg skal i hvertfall gjøre alt for å ikke våkne som 56 åring og ha mistet 14 år av mine barns leveår. Jeg skal heller aldri gi noen den følelsen han har gitt meg i alle år og mest av alt, jeg skal være den beste mammaen jeg kan være ❤ For han har visst meg alt jeg ikke vil være.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Ane
,
Jeg har også en halvveis pappa. Ikke noe å bry seg om! Men det har vært vanskelig..
martaalise
martaalise,
Ja det er ikke noe kjekt og veldig dårlig gjort! Klemmer til deg <3
nouw.com/martaalise
Helene
,
❤️❤️