tilbake på bloggen

Hei dere. Da er jeg tilbake her. Har dere savnet meg? Jeg har savnet dere. Jeg har hatt litt av en uke og jeg kan først starte med å si at jeg bor i tidenes rønne uten god internett og at det har vært så mange inntrykk og ting å gjøre, at alt har bare blitt nedprioritert med bloggen. Beklager det, men de første dagene her i Mexico måtte det bare bli sånn.

Jeg kom til Merida forrige søndag i ti-tiden om kvelden. Satt på verdens minste fly fra Cancún og var ganske lei meg over å dra fra luksushotell og den skjønne familien jeg ble kjent med. Fikk aldri sagt farvel med de heller, for transporten min bestemte seg for å dra før og da var de ikke kommet tilbake fra shopping. Men fikk vært litt med de før jeg dro. Så rart å bli lei seg over noen man nettopp har møtt. Men de var så skjønne og inkluderte meg, så ble fort knyttet.

På flyplassen i Merida ble jeg hentet av en fra programmet og den velkomsten var relativ kald. Hehe. Her er vi helt ærlige, håper dere finner det mer underholdene når jeg faktisk sier det som det er - istedenfor å late som at alt er perf! Men i hvertfall, jeg ble hentet og kjørt til huset hvor andre frivillige satt. Var litt skummelt, for alle satt og ventet på meg og jeg kom alene. Men jeg er ikke sjenert, så gikk bra og fikk hilst på alle. Vi var 6 nye jenter i huset og jeg kom som sist. Veldig gøy. I huset er vi to fra Colombia, en fra Hong Kong, to fra Mexico City, én fra Tyskland, én fra Irland, én fra Australia, én fra England, én fra Canada, meg fra Norge og ganske mange fra statene. Så vi er en god miks og mange mennesker i et lite hus.

Jeg skal ikke lyge, huset er en rønne og det er ikke plass til noen prinsesse-nykker her. Jeg fikk sjokk. Var et grusomt sjokk for jeg vet at jeg er «stuck» i det huset i 4 uker. Vannet er kaldt når du skal dusje, OM det er vann i det hele tatt. Vi kan gå dager uten. Alt er skittent. Putene er ikke ordentlige puter og dag 3 fant jeg mugg i sengetøyet mitt. Hehe. Skal jeg forsette? Vi har ikke aircondition. Jeg tar 2 busser til skolen hvor jeg jobber hver morgen kl 6. Og må gå mellom dem. Kjøleskapet er knøttlite og vi er 20 stk. Vann til drikking, må hentes i store bøtter flere gater bortenfor. Og jeg kan ikke få sagt nok hvor skittent det er der. Vi har to hunder her og den ene biter. En katt som angriper av og til. Jaa.. Huset er kokvarmt og forferdelig skittent. I dag har vi ikke elektrisitet og alle matprodukter jeg har kjøpt inn er ødelagt. Vet ikke helt hva jeg forventet men tenkte nok litt bedre enn dette, haha.

Men jeg er så fornøyd med alt annet og jeg synes alt med huset er verdt det. Nå har jeg blitt glad i det og synes det er så koselig med vårt samlingspunkt om kveldene og i ukedagene etter jobb på kjøkkenet. Kjøkkenet som er så stygt og skittent - haha! Det har sin sjarm, faktisk 🙂 Vi er heldig som har et basseng vi kan kjøle oss ned på, selv om det ikke er så stort. Alle rundt meg er skjønne mennesker som er veldig greie med meg. Slike ting er vel viktigere - selv om jeg setter pris på varmt vann, aircondition og en ordentlig seng 😂 men det er mye drama her. Jeg har ikke vært innblandet enda, en veldig bevisst avgjørelse... I dag feks var det så mye skriking. Men vi er mange personer med sterke personligheter her. Så ting skjer. De er fine mennesker altså, er bare noen uenigheter og noen som tar det litt vel langt.

Jeg har kommet på rom med en muslimsk jente som ber 5 ganger for dagen. Historien hennes er veldig interessant men hun har i hvertfall konvertert og er en veldig troende muslim som ikke drikker, ber 5 ganger og bruker alt av hodeplagg osv. Så klokken 5-6 om morgenen må hun be. Og tror dere hun står opp av seg selg? Nei. Hun har på alarm og våkner ikke med en gang så hun ligger og slumrer. Jeg våkner på første.. Hehe. Veldig irriterende men det må jo bare respekteres. Jeg fikk egentlig et annet rom i køyesenger men ble flyttet fordi jeg ville være på 2-mannsrom. Så jeg er på en måte stuck der, for jeg har allerede bedt om å bli flyttet en gang. Dessuten liker jeg hun veldig godt og vi har mange interessante samtaler før vi legger oss. Hun har lært meg masse allerede og selv om jeg synes noe er helt på trynet så er det spennende og veksle meninger om tanker om ting. Er ikke mange muslimer som er så troende som henne som åpner seg så mye og som også er åpen for å snakke med slike «syndere» som meg. Hun er også med på alt. I går spilte vi en lek der vi skulle gjette "sexord". Og det var hennes forslag for hun hadde den appen. Haha. Hun var også den mest ivrige på karaokekvelden. Jævlig tøff. Men er mange forskjeller altså. Første kvelden var litt spesiell for da var jeg kommet på rommet og hun lå i sengen klar for å sove men ville prate med meg. Jeg begynte og ta av meg klærne for å skifte og hun bare fortet seg og tok puten foran hodet og snudde seg kjempe rask også sa hun «oh Sorry! I wont look». Og jeg tenkte bare. Åj Shitt vi er så forskjellig. Jeg er et naturbarn som virkelig ikke bryr meg om noen ser meg naken. I hvertfall ikke visst det er en annen jente.. Så måtte jeg bare svare «Im not shy, so dont worry» - «jeg er ikke sjenert, så ikke beskymre deg». Men hun fortsatte og se vekk til det ble helt klart. Haha. Men av alle her i huset, er hun kanskje den mest interessante. Nå har jeg begynt å stå opp 0550 hver morgen for å gjøre yoga før det blir lyst ute. Jeg og en annen jente gjør yoga sammen rett med bassenget, ute, i 30 min før vi går på jobb sammen. Så nå vekker jeg henne istedenfor at hun alltid vekker meg 🙂

Personlighetene her er et bredt spekter. Det er så mange forskjellige sjeler som er kokt sammen i dette lille rare huset tjue minutter utenfor Merida. Folk jeg selvfølgelig aldri hadde møtt uten dette. Så masse rare sjeler som har reist og reist, opplevd masse, snakker mange språk og som er åpen som bare det! Det er så min type menneske. Noen som verdsetter kultur, mennesker og språk. Og som er med på alt. Og som gjerne forteller uten å være redd for å «drite seg ut» eller bli dømt av andre. Det er kanskje det jeg liker best med dem. For tenk, allerede nå, etter én uke - føler jeg at jeg kjenner dem og kan ganske mye om hver enkel.

Jeg vet at en i huset er skilt, en i huset har en sykdom som gjør at hun røsker ut alle hår på kropp og ansikt, en som nettopp opplevde jordskjelvet i Mexico og trodde hun skulle dø, en som har blitt seksuelt mishandlet, en som har anoreksia delux, en som kan 7 språk, en som er forelsket i en som har kjæreste og en som har operert hele kroppen. Ha! Jeg kunne nok ramset og ramset opp om hver enkelt, men det kan jeg kanskje gjøre en annen dag. Også har dere meg da. Jeg har fått et lite prinsessestempel fordi jeg sier at jeg tenker rett ut. De tror jeg kommer fra et slott hjemme bare fordi jeg reagerte på vannet og hvor skittent det var. Haha. De ler også drar jeg den enda lenger og sier «hvor er butleren når vi trenger han...» haha, da ler de enda mer. Men mange av de har reist mye på sånne frivillige reiser før og de sier huset er ganske bra, så de er fornøyd for de sammenligner med noe som er enda verre - så jeg har ikke klaget mer og som jeg skrev lengre oppe - jeg er genuint blitt glad i huset. Det var bare sjokkerende første dagen.

Men nå tenkte jeg å dele dagen min. Jeg kan kanskje være litt mer spesifikk en annen dag men vi står opp rett før 6 hver morgen. Gjør yoga og spiser frokost. Rekker ikke dusj og ikke vil jeg heller, Hehe. Også er det videre til bussen som ligger 5 kvartaler fra huset. Bussen er bare en stor bil som rommer ca 15 stk. Og når den er full må man vente på neste. Alle sitter tett i tett og den stopper der du roper ut at den skal stoppe. Haha. Bussen koster 3,50kr! Når jeg har gått av buss nr1 må jeg gå 6-7 kvartaler til. Så det er et stykke og med mange meksikanere i gatene som skal på jobb hver morgen, og den stekende solen kan det være litt stressende. Hehe. Bilene er også aggressive så man må passe seg. Når vi har kommet oss på buss Nr2 sitter vi der i 3-4 minutter før vi er fremme og da må vi gå 2 kvartaler. Og endelig, er vi fremme på skolen hvor vi underviser engelsk! Haha. Det er ikke bare bare! Varmen er også et helvete, ingen aircondition i "bussene".

Jeg har 1-6 klasse i engelsk og de er så herlige! Har allerede knyttet meg til flere i de ulike klassene. Litt skummelt hvor fort man bryr seg og får seg «favoritter». Men hey, jeg er jo bare et menneske. De som er skjønne og ekstra ivrige finner sin plass hos meg, sånn er det bare. Men prøver å se alle og hjelper alle - selvfølgelig! Denne uken har vi hatt farger, dyr, adjektiver, verb, tall, måneder og ukedagene i de ulike klassene. Er så utrolig tilfredsstillende når det går opp ett lys for dem og skjønner hva jeg har brukt tid på å forklare.. Ahh. Jeg blir så glad av det, av og til må jeg styre meg for jeg blir så glad for at de feks klarer hele året på et jafs! Og ekstra med disse barna. Engelsk lærerne er ikke de beste her i Mexico og omtrent alle barna bor i barnehjem.

Det er færre som har foreldre, enn de som ikke har. Ganske tragisk. De fleste er barn av foreldre som er kriminelle eller som er veldig, veldig unge. Barna her blir ofte plassert i kirketrappa hos nonnene når de er babyer. Det er ganske forferdelig og tenke på, for dette skjer virkelig og sånne ting har jeg bare sett på film. Noen barn har blitt tatt ut av hjemmene sine og får ikke komme tilbake. Første dagen tegnet en gutt i 2 klasse en mann med kniv og rødt blod dryppende på gulvet. Jeg kom for sent, så fikk bare med meg at han satt i skammekroken. Vi skulle tegne dyr som vi kunne på engelsk. Og han tegnet det der. Han fikk da «timeout» og jeg ble den som tok han ut av stolen og tilbake på plassen. Ville spørre han hvorfor han tegnet det, men han bare pekte og sa et navn. Et mannenavn. Og han var ikke rar eller sur fordi han fikk timeout. Vanskelig og forklare hvordan han oppførte seg. Han var veldig sliten i blikket. Fikk vite 5 dager etter at han hadde sett faren og til meg sa han at han bodde med mange andre unger fordi mammaen var død. Ikke vanskelig å gjette hva slags oppvekst de har hatt og ting de har sett..

Men likevel, på tross av alt - så er de veldig høflige og respekterer de voksne og hverandre på et helt annet nivå enn hva norske barn gjør. Her det «Maestra Marta» - eller «teacher». Alle er skjønne og de er så veloppdragen. Hadde forventet noe annet siden de har hatt det vanskelig.

Denne uken har vi vært på stranden, på shopping, på karaoke, salsatrening, badet i bassenget, jobbet hver dag, vært i Bacalar +++. Helgen brukte vi i Bacalar som er en by i sør for oss. Vi kjørte i 4 timer for å komme dit. Var veldig fint og det fortjener ett eget innlegg. Så det skal jeg begynne på nå og forsette på senere. Klokken er 1400 nå og vi skal til Yellow town som er den gule byen.

Så glad jeg endelig fikk oppdatert bloggen altså! Herregud <3

følg meg gjerne på snapchat for flere oppdateringer: martalise

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Celine
,
Så utrolig spennende å høre hvordan du har det 😃 du er tøff! gleder meg til å høre mer!
Cathrine
,
Wow. - for en opplevelse. Høres ut som noe du vil huske for livet. Tøff er du. Lykke til videre. Gleder meg til å høre mer fra dagene dine 😊 klem
SaraHHSofie
SaraHHSofie,
Gøy å høre om hvordan du har det 😃
nouw.com/sarahhsofie