I dag tidlig reiste Laura, så vi hadde vår siste kveld i går sammen. Vi var alle samlet, men meg og Laura tett i tett hvor enn vi gikk - nesten som et kjærestepar. Siste uken har vi også gjort plass til en annen jente, som bare er helt konge! Hun skal få et annet innlegg en annen gang. Men nå handler det om Laura, for hun dro i dag og jeg kjente jeg ble så lei meg når jeg innså at hun ikke kommer tilbake.. Vi hadde en kjempe gøy kveld i går, men dansing og shotting - men det er trist det ble siste gangen her i Mexico :-( Laura rakk å fortelle meg en del om henne selv. Og det mest interessante var om hennes familie. De er fra Medellín i Colombia. Samme by som Escobar for dere som har sett Narcos. Faren hennes var veldig fattig når han var ung og moren hennes var foreldreløs allerede når hun var to år. Foreldrene hennes døde i samme bilulykke og da tok tantene seg av henne. 3 tanter som aldri giftet seg eller fikk andre barn. De viet hele livet sitt til moren til Laura. De var lærere, så de hadde en ok lønning men var forsatt fattige. Men i Colombia er ikke fattig det samme som vi mener er fattig. Har du jobb og et hus så er du mer enn god nok rustet. Så moren vokste opp der, gikk skole, var nanny i mange år for å spare penger, tok utdanning og ble radiolog. Faren hennes ble dommer. Litt ironisk mtp vår situasjon. For han er på en måte på andre siden. Men det var bare for en periode. Hans jobb ble livsfarlig og de måtte som politiske flyktninger komme seg til USA. Og være dommer i Colombia, i Medellín hvor narkotikaen er så ufattelig stort problem var ikke bare bare. Han var en dommer som ga de ulike narkokartellene og baronene så og så mange år. Så familien til Laura, måtte flykte fra alt. Faren hennes ble presset for penger helt til det ikke var noe igjen, og det var da de skjønte at de måtte vekk. Laura og søskene begynte også å bli større og kidnappinger er hverdagslig der borte. Jeg skal ikke nevne hva de gjør med unge jenter, men dere kan jo bare tenke dere. Så, familien til Laura kom seg til statene og de måtte bygge seg opp fra alt. De mistet hele det gode liv. Laura forteller meg at i Colombia vokste hun opp med 2 tjenestepiker og et svært hus med basseng. Når de kom til USA, var de som fattig. De hadde ingenting og foreldrene kunne ikke engelsk. Så ingen av de kunne jobbe med hva de hadde strevd og utdannet seg som.. I dag er moren nanny og faren importerer kunst fra Colombia til statene, men livet de har nå, kan ikke måle seg med hva de hadde og bygget seg opp sammen - men de er i livet og de er forsatt sammen <3 Det er vel det som betyr noe.
Jeg syntes alt med Laura var så fascinerende og jeg kunne ønske jeg kunne fortelle dere alt. Men det er ikke alt jeg kan fortelle. Jeg forteller det jeg får lov til og jeg håper det kan kanskje på en måte inspirere dere. Det er jo også interessant. Hvordan de ikke hadde noe, men likevel - i kjøre og fattige Colombia - klare å ta utdanning - bygge opp et rikt liv, men så miste alt og likevel klare å holde sammen <3 Og tenk på de 3 fine tantene til moren hennes <3 de er som 3 bestemødre for Laura..