...

Tenk at mange menn reiste ut på sjøen eller i krig i flere år før. Hjemme satt damene og ventet.. Og ventet.. For et hardt liv det må ha vært. Uten et eneste livstegn.. Lever han? Har han det bra? Har han funnet seg en annen dame? Kommer han tilbake til meg?

For å slippe å synes synd på oss eller meg selv, så må jeg tenke slik. Tenke på de som har gått gjennom mye av det samme som vi skal gjennom - bare verre - og som har overlevd. For av og til, når jeg er i en dyp dal, så tenker jeg på at jeg ikke kommer til å overleve. At smerten er så stor at jeg kommer til å dø av den. Det føles så rart å ha kjærlighetssorg når man forsatt er i et forhold og man forsatt vil ha hverandre og elsker hverandre.

Jeg må også tenke på hvor heldig jeg er som får besøke Audun hver uke, snakket med han på telefonen og vite at det er oss to. Det finnes de som besøker en grav hver dag, som ikke får den telefonsamtalen i uken og som vet at fremtiden, - kun finnes uten den andre. Da virker vår vanskelige situasjon og fremtid de neste årene, kun som en bagatell...

______________________________________________________________

Er mange som skriver til meg hver dag. Så mange fine ord. Støttende ord. Jeg setter veldig pris på det.. Og jeg prøver å svare alle. Om jeg ikke svarer, så send igjen please <3 For da har den blitt sett i søvne, eller samtidig som mange andre, eller ikke blitt sett i det hele tatt... Tusen takk for at dere er her for meg og for oss.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

tirilirmeli
Kristine
Kristine ,
Heisann! Ville bare gi deg en stor klem og si lykke til. Samboeren min satt også inne for en liten stund tilbake og det var utrolig tungt, MEN etter en stund så gikk det bedre, i begynnelsen lengter man veldig, men så blir man på en merkelig måte litt vandt med det.. bare lurte på om du ve
IP: 82.99.3.229