God morgen dere. Jeg er vanligvis ganske positiv og kanskje en smule overfladisk her på bloggen? Jeg vet ikke, hva tenker dere egentlig? Jeg føler at innleggene mine ofte kan handle om mat, klær og reising.. Men jeg er jo så mye mer enn det, og det prøver jeg å vise dere med å ha litt personlige innlegg av og til. Dette innlegget blir nok ikke sånn superpersonlig om mitt liv, men jeg vil likevel prøve å være litt seriøs. Det er det som er så deilig med å være blogger. Jeg har kanskje ikke like mange lesere som toppbloggere, men jeg vet jeg når ut til mange. Går ut i fra at de eldre lesere jeg har, vet dette. Og jeg har et slags overblikk over dem, og mitt inntrykk er at de er av den kloke typen. Så dette innlegget er kanskje ment til de som er litt yngre.. Og som lett kan bli påvirket av ting de leser på nett.Jeg har nevnt det før, men ikke så tydelig som jeg skulle ønske - derfor skriver jeg det nå. Det er ofte jeg leser kommentarer på facebook hvor folk sier at man må gjøre seg fortjent til respekt og det stusser jeg veldig over. Burde vi ikke respektere alle og anerkjenne dem som likeverdige mennesker? Møte dem med et åpent sinn og være positiv? Slik har jeg alltid tenkt at vi må være, i hvertfall meg selv. Jeg møter aldri noen og tenker at de må overbevise meg om at jeg må respektere dem. Synes heller det er bedre at jeg respekterer dem, også heller mister respekten om de er slemme eller fæle folk. Er ikke det bedre? Når vi møter en person på gaten, i butikken eller hjemme hos noen - skal vi ikke respektere dem fra første sekund? Jeg synes det er så rar tankegang å ikke ha dette som en selvfølge. Men jeg får vel respektere den ;-) Hehe...
