Det finnes mennesker der ute som virkelig hater deg

Har dere sett Trolljegerne på TV3? Jeg blir så j.. flau, forbanna og lei meg av å se på det. Men selvfølgelig mest av alt blir jeg provosert og lettet for at noen tar tak i problemet som bare blir større og større. Programmet handler om et team som oppsøker folk som trakasserer og mobber andre via nett. Hvorfor slenger noen dritt og faenskap? Er det for å ødelegge andre sitt liv eller er det misunnelse? De slemme som sitter bak tastaturet hver eneste dag og slenger dritt får endelig sin hevn, og vi får svar på hvorfor de får seg til å skrive sånne nedverdigende og stygge ting til andre mennesker de både kjenner/ikke kjenner. Se den HER. Dette er en svensk tv-serie og her i Norge hadde vi absolutt hatt bruk for noe lignende! Vi tror vi kan si hva vi vil, for vi har jo ytringsfrihet. Det finnes faktisk en grense på ytringsfrihet. Men hvor går den? Jeg tror mange misbruker dette begrepet, de tror de kan ytre og si hva de vil i offentligheten. Men slik er det ikke, ytringsfriheten har nemlig sine begrensninger: Det er forbud mot ærekrenkende omtale av andre og det er forbud mot deltakelse eller at man oppfordrer andre til ulovlige/straffbare handlinger. I loven står det at det følger ansvar og plikter med denne rettigheten;vi skal nemlig ta hensyn til folks verdighet og integritet. Men det er ikke alle som er klar over dette.



Jeg har selv blitt utsatt for trusler og konstant dritt slenging over nett. Når jeg gikk i niende klasse kom jeg i krangel med en i klassen under meg. Krangelen var en typisk fjortis-krangel. Det hele endte med at hun fikk sin 18 år gamle storesøster til å skrive til meg. Storesøsteren truet med at hun skulle komme å hive meg bak i en bil og drepe meg. Jeg måtte passe meg når jeg gikk til skolen. Jeg prøvde alltid å være en som var litt tøff i trynet, men i dette tilfelle følte jeg meg hjelpeløs, alene og truet. Det første jeg gjorde var å lese gjennom samtalen. Jeg ville se om jeg hadde skrevet noe lignende som kunne tolkes truende. Det fantes ikke. Jeg løp ned til mamma på kjøkkenet og viste henne hele samtalen. Først reagerte hun på hvorfor jeg kranglet med noen over nettet, men raskt ble ikke det, det som tok fokus. Det var trusler opp og ned i mente, noen grovere enn andre. Mamma klikket og tok kontakt med foreldrene. En time senere stod hele familien til hun jenta i oppkjørselen vår. Mamma gikk ned for å prate med de og etterpå fikk jeg beskjed om å komme ned. Når jeg kom ned stod storesøsteren og gråt. Jeg husker jeg godtet meg litt. For jeg tenkte "fy faen så flaut å være så ekkel i et fiktivt navn, også bli tatt for det etterpå i en alder av 18 år." Men jeg prøvde å oppføre meg og tok i mot unnskyldningen. Jeg er sikker på den dag i dag at hun jenta aldri har slengt dritt til noen over nett igjen. Haha. Vi fikk vel alle en lærepenge den gangen. Og jeg ble selvfølgelig lettet over at det var en tom trussel, for jeg var jo allerede litt redd av meg.


Det som var litt morsomt og ironisk med Trolljegerne var jo at de nett-trollene som ble "tatt" og konfrontert med dette ville ha det frem at sånn er de egentlig ikke! Det er ikke uvanlig at de som driver med slik netthets ofte sier de er i mot dette. Likevel klarer de ikke å slutte, og mest sannsynlig regner de ikke seg selv som å være et nett-troll.

Jeg fikk for noen uker siden tre voksne mot meg på facebook hvor alle tre mente jeg var en hore. Det var et gift par på 40-50 år og en mann i 30 årene. Jeg synes det var utrolig ekkel og oppfattet alt som litt truende. Det første Audun gjorde når han fikk vite dette var å søke på deres navn på 1881. De tok selvfølgelig ikke tlf, men da la Audun igjen en melding hvor han presenterte seg som min kjæreste og ville gjerne snakke om deres uttalelse om meg som hadde skjedd over facebook. 5 minutter senere var kommentarene slettet og vi hørte ikke noe fra de igjen. Det er tydelig at disse nett-trollene er jævlig tøffe bak tastaturet, men de færreste tørr å stå for det. Jeg fikk også min første "vi skal drepe deg" - kommentar for to mnd siden. Det var anonymt med IP-adressen som holdt til i Kristiansand.

Jeg forstår at folk blir sint, jeg har alltid klart å provosere. Men jeg forstår ikke hva som driver andre mennesker, spesielt voksne, til å slenge dritt, trusler og hat til andre. Slik jeg har erfart har ikke hatet alltid kommet fra de som ikke kjenner meg, ofte kommer det fra det nærmeste leddet, nemlig: venner og familie. Jeg fortalte for en mnd siden om venninnen til mamma som hadde tatt seg til rette her på bloggen min og skrevet forferdelige ting til meg og Audun under et fiktivt navn. Det kan du lese om HER.

Uansett hvor mye netthat og trusler jeg får i fremtiden, så håper jeg at den drivkraften til å forsette å blogge er større en redselen. For det er nemlig sånn at det finnes mennesker der ute som er her kun for å ødelegge for deg.

Har noen av dere opplevd hets på nett? Har vi en slags form for trolljegere her i Norge?

Følg meg gjerne på facebook for flere oppdateringer HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer