det er vanskelig å skrive, når jeg ikke har det bra

Hei dere. Da er jeg på plass igjen her på bloggen. Kanskje ikke helt 100 % som jeg pleier men jeg tenkte å gi dere et lite livstegn. De siste dagene har gått greit og jeg har smilt, jeg har ledd og jeg har hatt det ok. Men under smilet mitt og all den positiviteten jeg ellers utstråler til andre, så ligger det en liten sorg. Det er så mye jeg ikke skjønner, og selv om man aldri skal si aldri, så føler jeg at jeg aldri kunne gjort noe slikt - derfor er det ekstra vondt at det har blitt gjort mot meg.

Men hva er det med oss kvinner.. Vi tilgir, vi aksepterer og vi godtar så mye. Vi er så snille. Vi er så sterke men likevel så svake. Jeg skal snakke mer om det senere, men jeg bare tenker. Hva er det som gjør oss jenter slik. Jeg trodde jeg kunne være det gode forbilde og gå frem som et eksempel her på bloggen om at visst en mann svikter deg eller sårer deg så hardt, så stikker du. Men nå er jeg usikker på om jeg kommer til å være den jenten. Jeg er et ras akkurat nå og jeg lover å komme sterkere tilbake i morgen. Da skal jeg sakte men sikkert bevege meg i den bloggen som jeg hadde. Hyppige oppdateringer og mye bilder. Kanskje ikke så lys og fin som den var, for jeg trenger å tømme meg litt først. Jeg trenger å fortelle litt mer detaljert og jeg trenger å si hva, hvorfor og hvordan veien blir videre. Jeg er enda usikker, så om det er innlegg som motsier hverandre - så får det bare være. Det er meg. Super hard og selvstendig i det ene øyeblikket, men så kjør, knust og svak i det andre.

Jeg vet mange ønsker å vite detaljer og jeg vet det er irriterende at jeg slettet første posten der jeg forklarte en del, men jeg kan virkelig ikke sitte å svare alle som ikke fikk det med seg. Jeg skjønner at dere ikke kan klikke dere innpå her hver dag, men når dere ikke gjør det, så kan jeg heller ikke fortelle dere detaljert. Det blir allerede brukt timesvis for å svare de som oppriktig er lei seg og bryr seg om oss. Og da blir det ikke greit hverken for meg eller for oss at jeg skal bruke enda mer tid på å svare de som bare er nysgjerrig og som er sur fordi innlegget ikke ligger ute.

Veldig kjedelig at noe som er så høyt elsket som bloggen skal bli "ødelagt". Jeg sier ikke at jeg skal legge ned bloggen, men jeg har vurdert det hver eneste dag. Og nå føler jeg at jeg har latt det gå så langt, at det nesten er fremmed og rart å sitte her å skrive til dere. Jeg føler jeg har dratt strikken med bloggfrie dager at jeg av og til tenker at jeg aldri skal innpå her igjen. Men så må jeg ta meg selv i nakken og tenke på hvor mye bloggen har gitt meg. Ikke bare det jeg viser utad, men også på det mentale plan. Den er som en god venninne som alltid er her for meg og det er rart å si det, men inni denne greia som jeg har skapt, så er det dere. Dere som skriver, dere som leser, dere som støtter og bryr dere. En hel hær som har vært her på godt og vondt.

Det er så rart, for om dere sammenligner meg med de største toppbloggerne så er jeg ikke så stor. Kanskje med noen av de mtp tall og engasjement fra dere. Men jeg har ikke noe navn enda føler jeg og jeg er hverken på TV eller har noen som står bak meg og "hjelper" meg. Men det jeg har er et veldig høyt lesertall og jeg har en utrolig stødig og trofast gjeng som jeg føler sitter å venter på meg. Og det, det tror jeg er den beste følelsen en blogger kan få. Topp eller ikke topp. I morgen skal jeg dele litt mer og da håper jeg dere er her. Klem og godnatt!

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Tone
,
Ta den tiden du trenger! 💖 Stor klem 💖
martaalise
martaalise,
❤️❤️❤️
nouw.com/martaalise
Helene
,
Fint å se innlegg fra deg igjen. Håper ikke du legger ned bloggen, selv om jeg har forståelse for det. For meg blir det helt uvirkelig at faktisk noen blir sure ?! Klar jeg og er engasjert og lurer på tusen ting, men jeg trodde de fleste hadde normal folkeskikk. Håper dagene dine blir lettere og bedre, vennen 💗😊 Også blogger du når DU føler for det.
Helene
IP: 82.99.3.229