Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv

På søndag var vi hos en bekjent av Audun som ikke har det så bra. Han er deprimert, har ingen jobb, omtrent ingen samvær med sine barn også er han alkoholiker. Hvorfor vil noen leve slik som dette?

Helt siden jeg og Audun ble kjent så har han vært SÅ forsiktig med å introdusere meg for folk som enten har vært eller er i miljøet. Det er ikke nødvendigvis farlige folk eller brukere, mange av de ser faktisk ut som meg og deg. Men Audun vil ikke ha de i livet sitt, selv om de er greie og ikke har gjort noe direkte vondt mot noen - for han vil så gjerne lykkes som en normal A4 mann.

Men denne gangen klarte han ikke å holde meg unna. Han måtte vise meg hvordan noen av de svakeste i samfunnet lever. Og også vise meg hvor farlig alkohol er. De fleste av oss ser på dop som verdens verste problem, for alkohol er jo noe vi "normale" selv drikker, så det kan jo ikke være så farlig? Men her ser dere... Alkohol er også noe jævelskap..

Han som bor her har sittet på sofaen i over to uker. Han går i de samme klærne og bryr seg ikke om noe annet enn hvor mye han har igjen av flaska, og om han har kjøpt inn nok... Audun har vært oppe hos han noen ganger, for de har kjent hverandre i mange år. Men pga hans situasjon har de ikke vært noe nære venner. Audun maser om at han må komme seg opp, han rydder det han kan, kjøper mat til han og kaster søppel. Audun er ikke en som gir opp, han har tatt han med på utallige treningstimer for å motivere han i en annen retning, forsøke å gi han en annen hobby, men ingenting funker. Audun har hjulpet der han kan og jeg blir så lei meg over at det skal være så vanskelig å hjelpe noen som trenger det så sårt...