derfor elsket jeg "A New Model" av Ashley Graham

Akkurat nå føles det som jeg står ovenfor en viktig stil å skrive, en slik følelse jeg hadde på ungdomsskolen. Jeg vet jeg må gjøre det, og jeg vet jeg må gjøre det ordentlig og få med alt som er viktig - ellers feiler jeg. Haha. Men før jeg begynner må jeg først begynne med å si at jeg har lest en hel bok! Wohooo! Jeg liker ikke å lese bøker, så for meg er dette en stor seier. I fjor leste jeg min første bok, og det var Stordalen sin. Men den er jo ikke så mye tekst i og med masse bilder. Mens denne boken derimot! Den er en bok med masse tekst, så da kan dere ikke si at jeg ikke har lest en ordentlig bok lenger ;-) For det har jeg, haha :-)

I New York kjøpte mamma denne boken til meg. Ashley Graham - A New Model. Jeg hadde siklet på den helt siden den kom ut, men den var aldri å finne i norske butikker. I New York stod den der og ventet på meg. Perfekt! Så da betalte vi 18$ og jeg gikk og gledet meg. Prøvde å lese litt når jeg kom tilbake til Norge, men det ble hele tiden utsatt og jeg hadde en konstant uro i kroppen. Helt sikkert fordi Audun snart startet soningen siden 12 juni... Så jeg ventet. Og ventet. Ikke før jeg kom ned her tok jeg frem boken. Og når jeg først gjorde det, så slukte jeg den. Jeg trodde - siden hun er en modell - at boken skulle handle mye om industrien, kropp og mote. Hun er jo det mange kaller for "plus-size" modell, en større modell, og hun har gjort det helt sinnssykt bra! Men hun hadde så mye mer å komme med og nå skal jeg fortelle dere hvorfor jeg likte boken så godt.

Jeg vet ikke med dere, men ofte føler jeg at vi mennesker alltid søker etter ting vi kan kjenne oss igjen i. Og det har jeg av tydelige og opplagte grunner alltid gjort med Ashley. Jeg skrev et innlegg for ett år siden "hun som gjør det litt lettere å være meg" og fikk ganske god respons på det. Jeg vet at USA er langt foran oss i motebildet og det å vise mangfold, men vi ligger dessverre litt bak. For det er som dere kanskje skjønner "størrelse" jeg kjenner meg igjen i med Ashley. Men, det er ikke bare der vi har mye å ta igjen. Det er høyder, etnisiteter, hudfarge og alder. Hvor ofte får en lav jente komme til? Eller en eldre dame? Herregud så mange flotte kropper det er der ute, men som aldri ville blitt valgt til å fronte et merke. Dessverre er det sånn enda, at mange vil ha en med hvit hud og tynn kropp. Derfor er mangfold viktig, og derfor elsker jeg Ashley og det hun står for. Hun går i mot den vanlige normen. Hun har et vakkert ansikt ja, men hun prøver ikke å være size 0 og har bevist for hele verden at man kan lykkes selv med en større kropp. Og alt dette tar hun opp i boken, men det var likevel ikke det som fanget meg mest. For meg er alt dette ting jeg vet, for jeg har fulgt henne helt siden hun ble kjent for noen år siden. Men den litt kjøre, usikre, Ashley likte jeg like mye som den tøffe og flotte Ashley som hun utstråler på catwalken.

I boken går hun innpå foreldrene et par ganger og begge to utmerker seg både positivt og negativt. Hun er like glad i mammaen sin slik som jeg er i min. Det er sjeldent jeg leser noen skrive slikt om mammaen sin. Hun har vært alt for henne og gått i mellom Ashley og faren når det har vært turbulens. Faren var en sinna mann som alltid kom med kritikk. De var også tre søstre, slik som oss. Og dessverre kjente jeg meg igjen når hun skriver om hvordan alltid moren måtte forsvare jentene og roe faren ned. Han ga aldri Ashley en annerkjennelse. Når hun forteller om at andre har sammenlignet henne med Cindy Crawford, så sier faren at det må hun ikke si høyt, for det høres ut som man skryter av seg selv. Og det provoserer meg så mye. Hvorfor blir vi lært opp til at man ikke kan skryte av seg selv? Hvorfor ligger den forferdelige janteloven så sterkt inni oss. Om man er flink til noe, hvorfor kan man ikke si det høyt? Om man har kledd seg opp og pyntet seg, hvorfor kan man ikke si at man føler seg fin? Og om man sier at man er fornøyd med magen, håret eller øynene - så betyr ikke det at man ikke har usikkerheter andre steder, eller at man har så mye selvtillit at man blir innbilsk. Men nå sporer jeg av. Det jeg vil si med det kapittelet om foreldrene hennes er at jeg kjenner meg mye igjen. Det var ofte slik hos oss også. Faren min sa aldri at jeg var stygg eller noe, men det var ofte mye sinne og krangling hjemme - og ofte slik at mamma måtte gå i mellom. Og det er ikke slik at jeg unner andre det, men det er veldig deilig å lese - at vi ikke var de eneste.

Jeg måtte bare ta bilde av dette avsnittet, for det som går igjen i boken er at Ashley er veldig morsom. Om du har sett alt av klipp og intervjuer med henne på nett, så vet du at hun er "hilarious"! Hun har en utrolig morsom, rar og smittsom latter, sier akkurat det hun tenker på og er ikke redd for å by på seg selv. Jeg ble så glad at det kom frem i boken hennes.

Hun er fra en veldig kristen familie - noe som også går igjen i boken. Men når hun flytter til NY for å følge modelldrømmen sin, så jobber hun frivillig på søndager i en kirke der hun står å tar i mot folk på døren. En av søndagene var der "Porn Sunday", eller "porno-søndag" - der presten forteller om det negative rundt porno. Så da måtte hun stå å ta i mot gjester med en kurv full av godteri, mens hun sa "velkommen til porno-søndag", og det elsket hun. For hun elsket å sjokkere, og la oss se det for oss - det er ikke bare bare å ta i mot eldre mennesker som skal i kirken med "velkommen til porno-søndag" - haha! Jeg måtte le. Jeg elsket det med boken, hun hadde flere episoder som fikk meg til å le høyt!

Mye av boken er skrevet til de som vil gå i hennes fotspor, men selv om man ikke skal bli modell, så er det mye som taler til alle oss andre også. For eksempel kapittel 2 der hun skriver om hvordan vi kvinner ikke må bruke kroppen vår for å komme oss ett sted. Mange føler nok at man kan få det som man vil om man bare ligger seg til toppen, og da spesielt i hennes bransje. Hun forteller også om sitt forferdelige behov for oppmerksomhet fra menn. Helt fra 12 års alderen. Daddy-issues kaller hun det, for hun mener hun har fått problemer med menn og oppmerksomhet fordi hun aldri fikk en ordentlig anerkjennelse fra sin egen far. Hun forteller også om kjærester hun har hatt som ikke har vært bra for hun, den konstante "se på meg - vil du ha meg" - oppførselen og sitt behov for å alltid ha en rundt som bekrefter at hun er bra nok.

Også tar hun opp en kjæreste som slo opp med henne fordi hun ikke ville ligge med han, og for at han var redd for at hun skulle bli like tjukk som hans egen mamma. For en drittsekk, ikke sant? Men det må ha vært helt forferdelig å få slengt det i trynet så ung.. Ikke rart man blir usikker og får lav selvtillit når det finnes slike mennesker der ute.

Men så møter hun Justin som hun er gift med i dag. En flott og muskuløs mann som sjekker hun opp i kirken. De dater og blir sammen. Etter en stund får han treffe familien til Ashley og bestemoren hennes er en rasist. Justin er svart og da trekker hun inn og forteller om hvor vanskelig det er å være mørkere i statene. Han har også, selv om han er ung, opplevd at folk er rasister fordi de gjerne er farget av alt de ser på TV. Ashley hadde aldri tenkt noe særlig over at det er et stort problem i dag eller at bestemoren var en rasist, men der fikk hun seg et sjokk og lærte om det. Og jeg tror mange av oss lever i den troen om at alt er ok nå, siden det er 2017 - men det er forsatt store utfordringer for de som er svarte. Heldigvis forteller hun også om at Justin vant bestemorens hjerte etterhvert, men det kan ikke ha vært lett å komme til en familie, også bli dømt pga hudfarge. Man skal alltid ha respekt for de man møter, også får de heller miste respekten om de viser seg å ikke være et bra menneske. Ikke noe boken lærte meg, men som jeg lærte hjemme. Å "tjene seg opp til respekt" er bare tull. Møt alle med den største respekten helt til det motsatte er bevist.

Hun hadde ikke mange bilder i boken, men noen av henne opp gjennom helt fra barndommen. Måtte bare ta med dette for jeg synes hun er så vakker på det svart/hvitt bildet.

Noe annet som virkelig satt spor i meg er det behovet hun hadde for å betale for alt og alle. Bare fordi hun var en større modell rundt tynnere jenter, så følte hun at hun måtte betale når regninger kom. Selv om den var på 2500$, så tok hun den. Hun ville bare være inkludert og akseptert. Men hvem ekte venner lar deg holde på sånn? Man skal ikke betale for å være med noen.. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det, selv om man ikke er større, men kanskje har en annen utfordring. I boken får man også innsikt i hvordan det er å være modell, når hun eksprimenterte med dop, mobbing, religion og det å være i en bransje der du helst skal veie 45 kg. Jeg elsket boken og selv om man ikke er "plussize", ung eller modell - så tror jeg den er for de fleste. Hun er morsom, skjønn og dønn ærlig.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

FruLea
FruLea,
Wow, den boken kunne jeg absolutt lest hadde den bare vært i norsk tekst også, syns det blir så tungt å lese engelsk jeg da.
nouw.com/frulea
martaalise
martaalise,
Den er veldig lettlest, men det er kanskje litt utfordrene av og til! Håper den kommer i norsk versjon snart <3
nouw.com/martaalise
hayatiim
hayatiim,
Jeg følger henne på instagram, og jeg elsker hvor selvsikker hun er i seg selv - og hvordan hun stråler, samtidig som hun bygger opp andre. Hun gir jenter selvtilitt, og det er slik det skal være. Skjønnhet finnes i alle! Denne boken må jeg finne tak i, for den tror jeg at jeg også vil like! Takk for tipset 😊
nouw.com/hayatiim
martaalise
martaalise,
Det tror jeg også på <3
nouw.com/martaalise