derfor blir du aldri lykkelig

Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg er så glad tross så mange utfordringer og nedturer vi har vært gjennom - og enda har i vente. Men helt ærlig har jeg alltid vært veldig lykkelig, uansett hvor og hva jeg har gjort. Det er deilig, selvom jeg også har hatt deppa dager. Men er det en ting jeg kan si med hånden på hjertet, så er det at ingenting gjør meg lykkeligere enn å være i et sunt og fint forhold hvor jeg føler meg elsket. Jeg vet at vi jenter skal klare oss uten å være avhengig av en mann og at vi er "all about girlpower" - men jeg vil ikke lyge å si at jeg har det best singel, for det, stemmer ikke. Likevel har det vært noen snubleturer i håp om å være på det lykkeligste og det er ikke alltid man finner det man leter etter - men det går ann å prøve å snu det. Er det alle andre det er noe galt med, eller tråkker man i samme spor selv? Uten å ha all verdens erfaring med forhold så vil jeg gjerne komme med noen punkter som jeg tror kan være avgjørende for at du aldri blir lykkelig i et forhold. (tro meg, jeg hadde aldri klart å skrive denne teksten om jeg ikke hadde gått i meg selv og sett hvilken feil jeg har gjort opp igjennom).

Du setter for høye krav.

En gang så jeg på Dr. PHIL og en av gjestene var en dame som hadde en liste over hvilke egenskaper hun søkte i en mann. En fysisk liste. Vil tro at vi alle har noen krav, feks; snill, høy, mørk. Men det å lage en fysisk liste hvor man definerer den perfekte mannen utifra de beste topp kvalitet egenskapene blandet med det vakreste ansiktet og den mest trente kroppen og i tillegg skal han tjene 20 mill i året. Hallo! Våkne opp! Han finnes ikke. Vi må legge vekk alle høye krav og heller komme ned på jorden. Det er klart at mannen skal være snill, du skal være tiltrukket av han og han bør selsagt behandle deg bra, men utseendet og årslønning er mindre viktig og bør egentlig bare være bonus. Man kan ikke kreve en Ken, når man ikke er Barbie selv. Det går selvfølgelig begge veier.


Du tror at gresset alltid er grønnere på andre siden

Er du av den som alltid blir rastløs og må ha et nytt manneben? Det er faktisk bedre å bruke tid for å bli kjent, gi og ta også heller vurdere det etter en stund. Det blir alltid krangling og noe å klage på uansett hvem man er sammen med. Bruk 99 regelen. Så slenge man har det bra 99% av tiden så er det noe å satse på! Er man tiltrukket + at han er grei person så er det mye som tyder på at det kan utvikle seg til noe mer... Gi det en sjanse!


Du er desperat og finner deg i alt

De som er desperate etter forhold er jo helt motsatt av forrige punkt. Og en god mellomting vil alltid være best. Er du for dårlig til å sette krav blir du en som tar til takke med hva som helst. Du fortjener en som behandler deg bra og en du liker og ser opp til. Husker jeg hadde en venninne som skjems over kjæresten sin fordi han var så gniten og snakket bare piss. Nedlatende mot kvinner og fattige var han også.. Sånn skal det jo ikke være. Man skal være stolt av partneren sin. Å leve i et slik forhold der man hele tiden ønsker at den andre parten skal endre seg eller være annerledes gjør en ikke lykkelig akkurat... Never settle for less than you deserve.

Tro at du forsatt er singel

Noen oppfører seg singel uavhengig om man er i et forhold eller ei. Er det riktig å forsatt chatte med andre ukjente menn/kvinner mens man er i et forhold? Er det OK å forsatt ha datingprofil på tinder når man har fått seg kjæreste? Eller å dra på diskotek med gjengen å la gifteringen ligge igjen hjemme? Dette skaper et utrolig usunt forhold. Hvorfor ikke dyrke forholdet hjemme med en vinkveld eller gå på kino med kjæresten? Vil man være singel, så burde man slå opp. Man kan ikke få både i pose og sekk! Eller jo, om du tar med kjæresten på byen og leker rollespill 😉 haha...


Paranoia

Det verste som finnes er utroskap, svik og løgner. Jeg forstår godt at man blir fort paranoid om man har opplevd utroskap før. Jeg har selv det, og jeg trodde alle menn var utro kun fordi eksen min var det én gang. Men en vis dame sa en gang til meg; ikke skvis fuglen i hånden din, la den fly ut og leve. Kommer den tilbake er den din. Kommer den ikke tilbake, var den aldri din. Den vise damen var selvfølgelig mamma. Og med det mente hun at jeg ikke skal være sjalu og være paranoid hele tiden. Velger man å tilgi, så velger man også at livet skal gå videre. Man kan ikke plage personen eller den nye personen man er sammen med konstant fordi man er bekymret for å bli sviktet. Det skaper ulykkelighet hos begge. Og om du er sammen med en som aldri har sviktet deg, så fortjener denne personen i hvertfall ikke at du er redd og sjalu hele tiden :-)

_____________________________________________________________________________

Hva synes dere om slike type innlegg? Kjenner dere igjen i noen av punktene jeg har skrevet? Det gjør jeg, haha :-)

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Gunn
,
Utrolig bra innlegg! Kloke og vise ord
irenekeser
irenekeser,
Bra innlegg! Vise ord 😊
nouw.com/irenekeser
martaalise
martaalise,