grunnen til hvorfor jeg ikke ble igjen i Mexico

Hei dere. I Mexico hadde jeg planlagt å være i nesten 5 uker. Etter at andre uken var fullført, begynte jeg å få litt hetta. Jeg ville ikke hjem. Så da undersøkte jeg flybilletter i desember, spurte eieren, han som eide huset om jeg kunne bli lenger, om jeg forsatt kunne jobbe på skolen osv. Alt lå tilrette for at jeg kunne bli 2-3 uker ekstra. Det kostet meg 3500 kr å fly hjem og jeg fikk lov til å bli gratis i Mexico. Så pengene var null problem, for det var billig. Jeg fikk også vite at jeg kunne forsette på skolen jeg jobbet på. Men.. Så kom kontrabeskjeden. Nå kommer jeg til å høres ut som en rasist, men grunnen til at jeg ikke ble igjen - var fordi eieren skulle stue inn 26 kinesere i huset. Hahah. De skulle komme med lærerne sine og innta det huset som var lite nok fra før av. I tillegg var disse kineserne under 18. Og alle som har reist litt, vet hvordan kineserne drar på tur. De drar i store grupper, de er veldig mange, snakker sjeldent noe engelsk, har store busser og alt organisert før de drar. Nei, jeg ville ikke trives der og det hadde blitt veldig trangt for meg. Ett kjøleskap og tre bad for så mange mennesker. Det er ikke en gang nok stoler i uteplassen til alle en gang. Snakket med en venninne fra Hong Kong som hadde vært der samtidig som meg i 2 uker, og hun sa det kom til å bli total kræsj for meg.. Haha. Hun var så ærlig. Så da var det enkelt å ta et valg. Jeg er glad for avgjørelsen jeg tok, for jeg har hørt med de andre som ble igjen og det ble slik jeg tenkte og så for meg.
Men, selvfølgelig, en stor del av meg ville hjem til Audun også. Jeg hadde planlagt å komme hjem 11 november, for å rekke bursdagen hans 12 november. Skal skrive litt om dagen hans - for det var litt som skjedde der også. Haha. Men det var så godt å se han igjen den søndagen <3 Når jeg klemte han og satt i armene hans, så visste jeg at jeg hadde tatt det riktige valget. Det har vært vanskelig å komme hjem, men jeg er også glad for at jeg er her. Og det er deilig å tenke på at jeg alltid har valget om å dra tilbake, når det er færre mindreårige kinesere..
Siste dagene ble brukt til ting jeg ikke hadde fått gjort. Mercado 60 er på topp 10 ting å gjøre i Mérida og da måtte vi selvfølgelig innom. Dessverre hadde vi middagsplaner, så da fikk vi ikke spist der. For det er et mat og restaurant marked... Men neste gang.

I uke tre hadde vi besøk av et barnehjem for tenåringsgutter. Disse guttene har enten rømt hjemme i fra, vært kriminelle, vært gatebarn eller blitt tatt ut av hjemmene sine pga vold, misbruk og dop blant foreldrene. De har mange triste historier og jeg er så glad for at jeg deltok den ettermiddagen. Det var to frivillige jenter som jobbet med dem som sitt program, og de ville arrangere en slags poolparty for dem der de inviterte de til huset vårt, bestilte inn masse pizza og godteri og hadde leker i bassenget. Den eneste som deltok i tillegg til de jentene var jeg og en annen. De andre var ikke interessert i å være hjemme, noe jeg ikke helt skjønte. Guttene var så skjønne og herlige! Jeg følte jeg ble godt kjent med dem og vi fikk maaaange gøye timer sammen. Vi spilte volleyball i bassenget, spise middag og tullet oss med bassenget. De viste meg masse triks på plenen og han ene kunne tusen kjærlighetsdikt som han sa på rams. Han ville vise meg hvordan han sjekket opp jentene, så søt! De andre guttene lo av han og gjorde litt narr, men det var bare spøkefullt. De var jo 13-16 år. Men de trodde de var mye eldre. På forhånd fikk vi melding om at vi måtte gå med klær som dekket bryst, skuldre og resten av overkroppen. Jeg synes det var veldig rart, for det er jo bare til å bruke sunn fornuft. Men til og med i bassenget måtte vi ha på oss tskjorte over bikinien.. Siden de var tenåringsgutter. Synes det ble overdrevent, for de var jo ikke upassende en plass! Aldri noe ekkelt eller teite ting de sa eller gjorde. Og jeg spurte om de hadde vært upassende før, og det hadde de ikke. Men men.. Jeg fulgte regelen jeg.. Selv om det ikke hadde vært nødvendig å være hysterisk. De var så takknemlig og skjønne <3 Fortalte om Audun og de ville selvfølgelig møte han. Håper vi rekker å dra dit før de er gammel nok til å bli "kastet ut". De fleste mangler skolegang og håp og tro om en bedre fremtid. De har ingen å gå til og eier ingenting. Jentene som jobbet frivillig der sa de drakk fra gamle yoghurtbeger. De hadde ikke vanlige glass.. Han ene i flokken hadde rømt fra farlige nord-Mexico ned til Cancun for å treffe en gutt han hadde chattet med. De hadde blitt forelsket og ble enige om å rømme fra familiene sine. Så de levde på gaten i 4 mnd, også klarte de ikke mer - for de var så sulten og opplevde mye vanskelig på gaten. Så han ene gutten fra Cancun dro hjem igjen til familien sin, mens han fra nord i Mexico ble igjen alene... Bodde under broer og i busker.. Helt til myndighetene fant han og plasserte han i denne institusjonen. De så på muligheten til å frakte han tilbake til familien sin, men det fant de ut av ikke var en god idé pga misbruk og dop. Stakkars små barn.. Og de er noen av mange tusen.. :-( Den tryggheten og støtten de skulle ha hatt, aner de ikke hva er. De er helt alene i denne verden. Heldigvis er barnehjemmet de bor på et ok sted å være. De har ikke mye penger, men de får en seng og litt skole hver dag.

Siste dagen prøvde jeg også "gorditas" - eller "tjukkaser" på norsk. Det var små tacolefser i pita med grønnsaker og kjøtt. Masse løk og kanskje en saus over. Ikke det samme som tacoen vår hjemme.. Den er mye bedre! Våres altså. Haha :-) Jeg kan ikke si at jeg smakte skikkelig god meksikansk mat der borte. Ting var godt, men våres versjon var her hjemme. Men en slik tacolefse kostet 12 kr.. Så det var billig lunch!
Jeg rakk også å smake på insekter som var stekt i deilig krydder. Synes det var ekkelt første gangen jeg fikk det i munnen. Var litt redd, men man kan ikke dra til Mexico uten å smake på insekter!! Etter noen tygg likte jeg det. Så da kjøpte min venninne fra Puebla i Mexico en hel pose også gikk hun å spiste på det. Hun er vant til å spise det, så for henne var den som en sunn snacks. Den fine jenten, også en pose med insekter. Haha..
Siste kvelden feiret vi min hjemreise med sushi og det var koselig. Jeg drakk ikke siden jeg hadde tidlig fly hjem neste dag. Var livredd for å ikke rekke flyet.. Hadde jeg vært i Europa, hadde jeg kanskje slappet litt mer av. Men å komme seg hjem fra Mexico er ikke bare bare.. Hehe. Jeg fikk også ta bilde av de skjønne lærerne på skolen jeg jobbet på. De fleste lærerne brydde seg ikke, de var bare der og stakk med en gang vi skulle undervise. Men disse tre var genuint interessert i barna og de var så elsket <3 Jeg ga dem alle toalettsaker jeg hadde med som ikke var blitt brukt. De ble så glad for det! En lærer i Mexico tjener rundt 120 kr dagen.. Og det med universitet utdannelse i ryggen. Er det ikke utrolig?

Jeg hadde en konflikt med en lærer, som jeg ikke har fått skrevet om. Og dette skjedde i siste uken min som engelsklærer. Dette var også grunnen til at jeg spurte om å få en pause på skolen og heller dro til det hjemmet med folk med psykiske lidelser. En liten jente i 2.klasse ble syk og hun lå over pulten sin og prøvde å sove. De andre fortalte meg at hun hadde akkurat spydd og at hun var syk og hadde ligget sånn i hele dag. Dette fikk ikke jeg og hun andre frivillige vite før vi kom for å ha den klassen i engelsk. Så min "kollega" startet undervisningen, mens jeg satt meg ned med den syke jenten. Strøk på henne og prøvde å kommunisere med henne. Jeg sa hun måtte ringe hjem. Og da sa hun at foreldrene var på jobb og ikke kunne hente henne. Jeg ble så lei meg. Alle de gangene jeg har vært så syk, så har jeg mamma hentet meg og kjørt meg hjem.. Noen har brydd seg og hatt mulighet. Mens i Mexico har de ikke råd til å ta seg fri, for det er ingen system som hjelper og betaler dem om de må gå fra jobb... Uff. Jeg strøk på henne og så på henne, og i det jeg så vekk så stirret hun på meg til jeg så på henne igjen. Og når jeg skulle bytte arm eller stoppet opp å ta på henne, så tok hun hånden min. Hun var så underernært på kjærlighet og oppmerksomhet. Åhh.. Når hun tok armen min for at jeg skulle forsette så begynte jeg å gråte. Jeg måtte bare snu meg. Jeg sa til henne at jeg måtte finne læreren hennes, og da sa hun "nei, ikke gå". Jeg løp ut for å finne læreren og hun satt utenfor med andre lærere. Hun hadde tatt seg en fritime siden vi var der - som alltid. Jeg sa "Enya er syk og må komme seg til legen". Og da korrigerte hun meg og sa "ANYA!". Herregud. Samme det.. Hun skjønte jo hvem jeg mente.. Det verste av alt var at hun visste at hun var syk for hun hadde tatt noen timer før vi kom, med klassen.. Ahh.. Så da sa jeg at hun måtte komme for å snakke med Anya, slik at de kunne bli enige om hva de skulle gjøre. Hun kunne ikke bli igjen i klasserommet med det støynivået og så dårlig som hun var.. Men læreren insisterte på at jeg skulle bringe Anya til henne, for hun satt så godt der ute.. Jeg fortalte at hun var veldig syk og at hun heller måtte komme inn. Men neida.. Hun skulle ikke rykke seg, så Anya måtte komme ut til henne. Jeg gikk da inn til Anya og løftet hun opp. Hun tok armene sine rundt meg og la hodet på skulderen min. Stakkars liten. Jeg gikk så ut med henne og da begynte læreren å skrike til henne "Anya, gå ned! Gå ned, nå!".. Sa hun ikke måtte skrike til henne for hun var syk. Men hun var sin egen sjef og hørte ikke på meg. Etter dette ble jeg fortalt om å gå, så jeg fikk aldri gjort noe mer.. De voksne på skolen gjorde det umulig for meg å bry meg eller å hjelpe til. De tok det ikke på alvor at hun var syk og de brydde seg ikke. Jeg var så lei meg og rasende når jeg gikk fra skolen.. Hadde lyst til å ta henne med til legen men det fikk jeg ikke lov til.. Dette var den verste dagen i løpet av tiden jeg var der.. Og det var derfor jeg tok en dags pause...

Disse smykkene lager mange av indianerne i Mexico. De er sykt tøffe og fargerike. Og det jeg fikk lære var at de tar et slags dop for å lage de ulike mønstre når de er rusa. De mønstrene som er enkle og vanlige er falske og masseprodusert. Mens mønstre som på håndleddet hennes, det er ekte og er laget av indianerne som ruser seg. Det kalles chaquira tejido.
Da tror jeg at jeg har fortalt alt jeg ikke har rukket fra Mexico... Alt jeg husker i hvertfall :-) Det er så lett å glemme!! Men om dere har noen spm så er det bare til å stille <3 Jeg svarer!

følg meg gjerne på snapchat: martalise

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Elisabeth
Elisabeth,
Hahaha la det prelle av deg 😃 Jeg er helt enig med deg, men for min del kunne det like gjerne vært en busslast med 26 Svensker under 18 år stuet inn på et sånt lite sted :-O Jeg hadde fått klaustrofobi 😃 Du har gjort en super jobb der nede, jeg har kost meg med alle snappene dine og bloggen din <3
skilsmissefrue.blogg.no/
martaalise
martaalise,
Haha ja ikke sant :-O
nouw.com/martaalise
hayatiim
hayatiim,
Haha forstår deg godt. Hadde ikke overlevd å bo slik selv. Det er som du sier, du kan jo dra tilbake igjen senere.
nouw.com/hayatiim
IP: 82.99.3.229