derfor hatet jeg november før

Om man skal se bortifra at jeg ikke er med Audun denne "novemberen", så er livet ganske bra. Men den har ikke alltid vært det når november mnd kom. Den har vært slitsom og mørk. Det er mange år siden nå, men når jeg gikk på vgs og studerte så var naturlig nok, novembermåned en drittmåned. Jeg gruet meg til eksamen og det var ofte mer enn én. Det var kaldt ute og dagene ble kortere og kortere. Det er ganske hardt å gå over til en hverdag der det blir "natt" klokken tre om dagen. Og jeg kjenner til og med nå, at jeg blir litt deppa av det. Men når man har flere eksamener, man blir trøttere, man må jobbe ved siden av skolen og har så mye man må rekke - så blir man fort deprimert. En gang på vgs, så var jeg så langt nede at jeg så på hunden vår Chanel, og fantaserte om at jeg også var en hund. Jeg ønsket å være hund. En hund som kunne ligge på teppe og kose seg hele dagen. Ingen krevde noe, ingen eksamen å stille opp på, ingen forpliktelser eller noe. Det er kanskje slik jeg kan beskrive min vinterdepresjon best. At jeg ønsket å være en hund. Haha. Høres helt tragikomisk ut. Jeg har aldri kjent på den følelsen igjen, men jeg kommer aldri til å glemme den harde perioden før jul.

Det som også gjorde meg litt deppa i novembermåned var at det føltes ut som det var så lenge til jul. Jeg fikk julestemning i oktober, også tenkte jeg på at julen var rett rundt hjørnet, men så kom jeg på. "Faen, det er jo en måned ekstra. Det er jo en måned i mellom. Jævla november". Så da måtte jeg roe ned julestemningen, slå av julefilmen på tv, og være tålmodig. Dette høres ut som et barn, men disse tankene hadde jeg som voksen altså.. Julen er alt for fin, men tiden før har krevd så mye av meg.

Det er deilig å sette seg tilbake og tenke at jeg ikke skal rekke noe til jul. Denne novembermåneden har vært fin. Med Mexico i spissen og det å se Audun igjen. Det har omtrent ikke vært kjipe dager. Kun kjipe netter der jeg ikke har fått sove, men jeg skal ikke klage. For når jeg ser tilbake på hvor tungt jeg hadde det, så er dette ingenting. Jeg er så takknemlig.

Marta Alise

Liker

Kommentarer