de første dagene uten Audun

Jeg fikk heldigvis sove når mandags-natten kom. Jeg skrev en setning på et papir til Audun, men så la jeg meg. Jeg klarte ikke selv om vi har blitt enige om å skrive til hverandre når vi har det vondt og har tid. Men jeg klarte ikke. Presset meg selv, men det gikk ikke.. Jeg er glad jeg gikk å la meg på mandagen, for tanken på å sittte på sofaen og se mot døren var helt forferdelig. Det er jo alltid det jeg gjør. Sitter på sofaen og ser mot døren, for å se om Audun kommer hjem snart. Men det å påminne seg selv om at det aldri skjer, knekker meg helt.. Jeg fikk også vite på mandag at det var begravelse for Inger-Lise på fredag og jeg ble så lei meg for jeg visste at Audun ikke kom til å få lov å delta. Jeg gruet meg sånn til å fortelle det til han..

TIRSDAG

Tirsdagsmorgen våkner jeg av en melding fra Audun: "Gjett hvem som er her". Også går han inn på rommet. Står der så tydelig og klar med døren. Han kommer inn og stikker hånden sin under dynen slik han pleier. Kiler meg under ene foten og ler. Han var så fin og ekte. Jeg prøvde å våkne, gnidde meg i øynene og tvang meg selv ut av drømmen. Jeg visste at han ikke var der, samtidig så var han der. Det å være to steder på ett sted så tydelig og klart - har jeg aldri opplevd før. Jeg innså at han ikke var der egentlig, og da bare raste verden for meg igjen. Jeg hadde drømt. Det var så vondt. Jeg gråt og gråt før jeg stod opp og redde sengen. Så på hans side av sengen som allerede var redd opp og tenkte at det er så lenge til jeg kom til å våkne ved side av han. Det gjorde så vondt.

Jeg hadde time på Sørlandet Sykehus i forbindelse med kløe i halsen. Tror jeg har nevnt det ett par ganger på bloggen før, men jeg har klødd i halsen i noen år og har tatt sprøyter for å se om jeg har noen allergier. Har enda ikke funnet noe og gått å ventet i 1 år før jeg endelig fikk komme til nå på tirsdag. Jeg hadde egentlig lyst til å avlyse timen, for alt det praktiske rundt var så hardt for meg. Bare det å ta bilen ut av parkeringshuset, som jeg suger til å gjøre, kjøre i én time til Kristinsand Sykehus, finne frem til sykehuset, parkere og finne avdeling - er helt sykt vanskelig for meg. Høres ut som noe hverdagslig som mange andre gjør, men jeg har alltid hatt Audun eller mamma ved min side på slike ting og dagen derpå etter alt det som skjedde var veldig hardt å gjøre alene. Men jeg klarte det. Jeg kom meg til sykehuset tidlig og fikk tatt nye allergiprøver. Alt var så skummelt, men nå er det gjort og til neste gang så vet jeg at jeg klarer det også. Jeg liker å tro at jeg er så selvstendig, men det er jeg ikke og når det inkluderer bilkjøring - som jeg hater, så blir alt så vanskelig for meg. Men jeg har visst litt å ta igjen på den biten og det å gå utenfor komfortsonen sin, har jeg nok bare godt av.

Etter timen min stakk jeg på butikken i Arendal, kjøpte inn en del til bursdagen min også stakk jeg hjem. Like etterpå fikk jeg invitasjon til grillmat hjemme hos Therese og det sa jeg selvfølgelig ja til. Hun har en utrolig skjønn jentunge som jeg har blitt så glad i og jeg visste at jeg trengte å være rundt glade mennesker. Så jeg dro opp dit, fikk nydelig mat og koste meg i solen. Etter middag ringte svigermor for å fortelle at de hadde godkjent at Audun skulle få bli med i begravelsen. Jeg ble så glad og visste at alt kom til å bli lettere for han, når han fikk tatt et ordentlig farvel med henne. 10 minutter senere ringer han! Jeg hadde lagret et nummer jeg fant på nettsidene til Arendal Fengsel og lagret det som "Fengselsbesøk bestilling". Jeg tror jeg tok telefonen på første ring! Jeg hoppet av glede når jeg hørte han på andre siden. Jeg fortalte raskt at han fikk lov til å være med og jeg kjente en slags lettelse. Han fortalte meg at han hadde blitt satt i varetektsfengsling for det ikke var noe plass til han på lukket. Ble så lei meg når han forklarte at det var en slags isolasjon og at han kun hadde én time utenfor cellen..

Resten av tirsdagen gikk med på å være med Samira ute i solen. Vi fant oss en liten bukt og bare satt der å skravla, leste blad og nøt solen til det ble kaldt. Også pakket vi sakene, jeg kjørte henne hjem også hadde jeg tirsdagskvelden alene. Jeg gikk å la meg klokken 22.00 for jeg var helt kjørt. Prøvde å blogge denne kvelden, men ble kvalm av å se på pcen..

ONSDAG

Onsdagen. Ja, da har jeg overlevd så langt. Jeg stod opp ganske sent i forhold til hvor tidlig jeg la meg dagen før. Men jeg hadde en slags energi inni meg, samtidig som jeg hadde en allergisk reaksjon, haha. Rart å forklare men jeg var helt rød i øynene mine og klødde i halsen. Siden jeg ikke kunne se på tv pga øynene mine, begynte jeg å vaske badet. Plutselig hadde to timer gått og jeg hadde fått gjort så mye over hele huset. Det ble plettfritt og superfint! Senere ble dagen brukt til å være i byen sammen med Therese. Vi var litt i butikker også spiste vi lunch sammen på brygga. Når hun måtte videre stakk jeg hjem for å rydde mer, se Friends og virkelig være i aktivitet! Jeg ommøblerte litt også, alt for å ha noe å gjøre - hehe. Solen stekte og jeg satt meg ut på verandaen. Det var så varmt og jeg ble virkelig brent! Superfint med solbrunt ansikt :-) Det gjorde meg glad. Når kvelden kom, kom også svigers for å skifte ut viften på kjøkkenet. Vi har ventet på et filter i noen uker og nå kom det endelig. De satt med meg en god stund før de også stakk videre. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var første gang jeg ikke var lei meg og at det var ok å være alene.. Onsdagskvelden var fin. Jeg bestemte meg for å ikke sørge og heller kose meg. Jeg så på Orange is The New Black og laget meg kylling tikka masala. Mmmmm! Glemte at jeg bare var én når jeg laget det.. Er vant til å lage så mye :-( Kvelden ble lang og ikke før klokken 2 sovnet jeg.

TORSDAG

I dag har jeg våknet tidlig og stelt litt her hjemme. Gjort ett par ting klart til lørdagen og virkelig hatt det bra. Det er nok fordi jeg vet at jeg ser Audun igjen, men det er også pga solen at jeg har det bra. Solen har stekt som bare det og jeg har solt meg en del timer på terrassen. Skulle egentlig dratt til Oslo i dag for å delta på sommerfesten til Nouw, men jeg måtte gi avkall på den pga begravelsen i morgen. Jeg håper jeg får bli med neste gang. Jeg fikk også svar fra politiet om at jeg kan kjøre med dem og Audun i morgen. Så da får jeg litt ekstra tid med han. Føler meg så heldig. De må kjøre han bort også sitte helt bakerst. Etter begravelsen må han tilbake, og da blir jeg også med. Han ringte meg i ett par minutter i dag for å si at han var ferdig på den avdelingen og at han hadde fått en celle på lukket. En lettelse! Søsteren min kommer i morgen kveld fra Bergen for å feire meg på lørdagen. Jeg feirer 25 år! Er ikke det helt sykt. Føler jeg nettopp ønsket å bli 18 år.. Haha :-)

Jeg skal hente Mariela på Kjevik også blir hun her til tirsdag. Så jeg må snart begynne å legge planer for neste uke etter at hun har dratt for jeg fikk virkelig smaken på å være i aktivitet hele tiden. Jeg kan ikke stenge meg inne på rommet og sippe. Da går alt under for meg..

Nå skal jeg videre til Therese for å spise taco. Vi skal feire meg litt siden hun ikke kan komme i bursdagen min på lørdag. Håper jeg klarer å sovne i kveld og at jeg ikke gleder meg alt for mye til å se Audun.. Vi skal i begravelse og det kommer til å bli en trist dag, men for meg så er det et stort høydepunkt å se han. Noen ganger denne uken har jeg følt at han har vært så langt borte fra meg og at han aldri kommer tilbake. Det er så vondt og jeg vet at det er en realitet for mange som virkelig mister partneren din. Jeg må tenke på dem og tenke på hvor heldig vi er, som forsatt har hverandre..

_________________________________________________________________

snapchat: martalise

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Turid
,
Så godt du skriver, flott at han får bli med på begravelsen da og ta farvell, Fint at dere får litt pratetid også. Og at du engasjerer deg i div. gjøremål, gjelder vel å ha noe på agendaen.
Anine
,
Dette var virkelig rørende å lese. Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, snap og instagramen til både deg og Audun. Så jeg har virkelig prøvd å følge med på hvordan ting går med dere. Jeg gråt med deg når jeg så snapene dine på mandag, og jeg gråt når jeg leste dette innlegget. Fy søren så sterk du er! Jeg blir oppriktig stolt av deg når jeg leser at du har vært ute og prøvd å holde deg opptatt. Det er som du sier, det dummeste du kan gjøre er å sitte inne aleine. Likevel er det så lett og si, men vanskelig å gjøre. ut ifra det lille jeg fikk lese om at politiet lar deg sitte på med de osv virker det jo heldigvis som at de prøver å gjøre det "lettest" mulig for dere, selvom ingenting ved dette er lett. Jeg er så glad for at dere kan kommunisere gjennom både brev og telefon, og at de faktisk kan godta sånne små ting ved veldig spesielle anledninger. Jeg merker at denne kommentaren ble litt vel lang, og det ble helt sikkert veldig rotete, så jeg slutter her. Jeg tenker på dere!
Jeanette
,