Danner kriminalomsorgen organisert kriminalitet?

Da har alle fått svar på sine kommentarer. Om jeg har oversett noen så håper jeg dere kan purre på meg. I går fikk jeg en kommentar på bloggen min som helt klart fortjener et eget innlegg. Det var gode og kritiske spørsmål som sikkert mange andre lurer på. Vi prøver så godt vi kan å svare best mulig, selv om det kanskje er litt for ærlig av og til. Men det er vel kanskje derfor mange av dere leser bloggen også. Her er det ingenting å skjule.

SPØRSMÅL:

"Kjære kjære Marta. Jeg syns du har en utrolig inntressant blogg, hvor det er spennende både og få være med i din hverdag og å få innsyn i hvordan det er å være sammen med en (tidligere?) kriminell. Jeg har vært innom bloggen din før for en stund siden, og kom på den igjen i natt. Derfor har jeg litt spørsmål jeg hadde satt pris på om du/dere kunne svare på. Til deg Audun, syns jeg det er veldig modig å være såpass åpen om det her og fortelle historier og sider fra samfunnet som (heldigvis) ikke alle får så mye kjennskap til. I den ene spørsmålsvideon til Audun svarer han at han har solgt dop, og at han har smuglet ting. Samtidig som han sier litt senere at han/du ikke kunne solgt noe farlig narkotika til noen personer, blir ikke det helt feil å si når du smugler? Du skaffer jo da det farlige, og jeg syns ikke du kan distansere deg med det. Du er ett ledd i å få narkotiske stoffer i omløp og det kan ødelegge liv. Tenker du ofte på at du kan ha ødelagt noens liv, noen familier og at dine handlinger kan ha skadet folk. Det ene er jo ett springbrett til det andre. Jeg lurer og på om han har noen ideer/tips om hva som kan bli gjort av kriminalomsorgen for å hjelpe de innsatte med å jobbe med den «spenningen» han snakker om skal bli tilfredstilt på en annen måte ? Er du, Audun, redd for å gå inn i fengsel nå? Med tanke om at du har vært ute i media og snakket, og folk kanskje syns det er dumt du er så åpen? Tror du dette kan ha noe konsekvens for oppholdet dit? Om man sitter innesperret 18/19 t om dagen, vil vell det si du ikke har oppført deg bra nok inni fengsel og dermed fått restriksjoner (? om jeg har skjønt hvordan det der funker korrekt). Er det tilfellet med deg? At det er vanskelig å følge regler i fengsel så du havner på strengere? Eller var det bare eksempler på hvordan det KAN være? (Jeg vet hvertfall at jeg, som et voksent menneske, hadde slitt veldig om den friheten plutselig skulle forsvinne. Fra å bestemme absolutt alt om seg og sitt liv, til å bli kontrolert av noen andre). Syns du/dere at Audun glorifiserer litt det å være kriminell og være i fengsel med å komme med historier som er morsomme, og snakke så lett om det?

Du sier kriminalomsorgen skaper organisert kriminalitet? Har du noen forslag på hva som kan gjøres for at dette ikke skulle skjedd? Sånn jeg ser på det, er det dessverre eneste mulighet. Jeg syns det er viktig at folk skal få en straff om de har gjort noe galt, så samfunnet holdes gående. Vi kan ikke bygge 1 fengsel per innsatt, vi kan vell egentlig ikke isolere folk heller (menneskerettigheter osv osv?). Satt å tenkte litt på det her og kom frem til å kanskje putte 1 «sterk» kriminell, sammen med 10-15 «svake»/«milde». Med den tankegangen at om det er 1 god og 10 dårlige på ett fotballlag, blir det ikke ett topplag. Og om det er ett lag med 10 gode, og 1 dårlig så kan han trenes opp på dems nivå(?). Gjerne korriger meg om jeg har skrevet/forstått noe feil. Hadde satt veldig stor pris på svar og tanker/meninger rundt det her. (og om det har blitt svart på før, en link til innlegg så jeg kan lese). Syns det er veldig spennende tema og hadde vært gøy og se ting fra andre perspektiv og høre andres ideer til eventuelle forbedringer som kunne blitt gjort. Skjønner og så klart om spørsmålene ikke ønskes å besvares!

Ha en fin kveld! Leit å høre om at vg-jornalisten "utnyttet" dere. Syns hvertfall vgtv med mads ble veldig bra for deres del, og han virker som en grei, men litt for krass/ærlig type, til å snakke om ting offentlig med folk han ikke kjenner? haha."

SVAR: "Hei Oda. Først og fremst, man bruker teite unnskyldninger ovenfor seg selv om at alkohol dreper mange hundre mennesker i året og er skyld i veldig mye annet - og det er jo lovlig. Jeg er selv klar over at dette en dum tankegang, men ovenfor meg selv så forsvarte det, det jeg holdt på med. Man blir kynisk i den verden der, og det ser jeg tydelig nå at jeg var. Jeg tenkte ikke på menneskene som skulle bruke dette. Jeg tenkte ikke på konsekvensene bak handlingene mine, for jeg levde i ett liv som gikk i 120 km/t hele tiden. Jeg mener at jeg ikke kunne stått fysisk på gaten å solgt det til feks narkomane, da har jeg vært på en måte kynisk nok å gi en bag til en annen en og ikke tenkt så mye over det. Jeg kan selvfølgelig ikke distansere meg fra det, men det er en måte å gjøre meg forstått og det er vanskeligere å forklare meg på en bedre måte enn det jeg gjør nå. Men jeg er helt klar over at det jeg har gjort er feil og skulle gjerne hatt det uoppgjort. Men det kan jeg dessverre ikke gjøre nå, eneste jeg føler at jeg kan bidra med, er å advare andre og prøve så godt jeg kan å gjøre opp for meg på den måten og ta straffen for handlingene mine.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å få psykologisk hjelp når jeg satt inne. Jeg ble da henvist etter noen år til en psykolog. (Det var en kamp for å få den timen). Hun mente at visst jeg skulle få videre oppfølging, så måtte jeg "påstå" at jeg hadde selvmordstanker eller lignende, ellers ville jeg ikke fått tilbud om hjelp videre. Dette klarte jeg selvfølgelig ikke å "fake", jeg er ingen skuespiller. Og jeg tenkte at visst det er andre som har det mye verre enn meg så må de selvfølgelig gå foran meg i køen. Alt jeg ønsket var hjelp for å stimulere den spenningen som førte meg ut på ville veier mer enn en gang. Jeg ønsket meg en person jeg kunne diskutere problemet mitt med og få en veiledning. For dette var en mangel hele livet mitt - en mentor! Jeg vet at jeg nok kommer til å bli straffet enda hardere innad i kriminalomsorgen fordi jeg har stukket hodet mitt ut og jeg vet at jeg kommer til å sitte lengre for det. Men, jeg føler at det er verdt det om mitt budskap for andre til å tenke seg om og velge en annen vei enn det jeg gjorde. Særlig unge som står i et veiskille i livet der de enda har en sjanse til å skape seg ett bra liv, istedenfor det triste kriminelle miljøet. Jeg er ikke redd for andre innsatte forresten.

Uavhengig, så er en hovedregel at man først kommer på høyt sikkerhetsnivå - det vil si, lukket fengsel. Etter en tid (som regel 1/3 av soningen), så kan man søke seg til åpent fengsel. Et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Jeg kan ha (pga min impulsivitet og uro), problemer med å forholde meg 100 % til autoriteter. Særlig når du føler at du blir motarbeidet. Når du prøver å gjøre noe godt med soningstiden din men istedenfor å bli hjulpet - så må du gjennom så mange prøvelser. Og når man allerede sitter i en vanskelig situasjon - hvorfor gjøre det hardere? Men jeg må legge til at jeg har fått veldig gode "venner" i kriminalomsorgen, betjenter som har gitt av hele seg for å hjelpe meg og andre innsatte på best mulig måte. Har også truffet de på utsiden og blitt nære med noen av de. Flere av de synes det er skremmende hvordan fengsels-lederne motarbeider jobben deres. De blir holdt veldig i sjakk fra ledelsen og dette er vel deres forklaring på hvorfor de av og til kan motarbeide innsatte. Jeg tar, som du kanskje forstår - ikke alle under en kam. Jeg har erfaring med både gode og dårlige fengselsbetjenter - og sånn er det vel også i alle grupper og arbeidsliv.

Vi prøver å være positive i en veldig hard tid og vise noen glad sider også. Ikke bare mørke og triste sider som man lett kan ha av å leve ett slikt liv. Det er ikke meningen å glorifisere hverken å være i fengsel eller å leve ett liv som kriminell. Men det er klart at man opplever mye rart, og når vi først skal være åpen, så kan vi jo fortelle hele historien - lysglimt og mindre kjekke stunder.

Det er et veldig spennende idékonsept som du beveger deg innpå her. Jeg har tenkt de samme tanker før, men selvfølgelig så skjønner jeg også at man ikke kan bygge 1000 fengsler i Norge. Jeg har to eksempler som jeg pleier å bruke når jeg beskriver hvordan organisert kriminalitet har en grobunn i norske fengsler og det er; Hva skjer visst man setter en låsesmed og en innbruddstyv i samme avdeling i ett fengsel? Og, hva skjer om man setter en marrokansk marihuana bonde i ett norsk fengsel med masse norske narkotika smuglere? Det jeg synes hadde vært viktig, er at om du er fra regionen Sørlandet, så må du holde deg på Sørlandet. Er du fra Oslo, så holder du deg i Oslo. Slik at kriminaliteten ikke får blomstret. Jeg feks, har vært innom 6 norske fengsler og 10 svenske fengsler i løpet av den siste soningen da jeg fikk 8 1/2 år. Jeg aner ikke hvor mange 100 kriminelle jeg har blitt kjent med, men det er mange... Jeg kunne lett bygd meg opp et enormt forbrytersyndikat på alle disse kontaktene mine. (Og dette er det mange som velger å gjøre). Utenlandske trailer sjåfører (for eksempel) som har smuglet stoff til Norge og andre narkobaronere/smuglere bør være de første som blir sendt til soning i sine egne hjemland. De bør også være de første som blir sendt til Nederlansk fengsel. Istedenfor at andre norske blir sendt de. Synes det er ulogisk at de tar nordmenn ned der, men det er en diskusjon for seg selv.

Visst du vil ha bukt med ugresset så man gjøre noe med det. Man kan ikke bare la det vokse vilt. Man må gå i røttene for å fjerne det. Ikke bare det overfladiske. Og det er feilen med kriminalomsorgen etter mitt syn. Håper du fikk svar på det du lurte og takk for din gode spørsmål og kommentar. Vi synes også at VGTV ble bra, i hvertfall bedre enn artikkelen :-) Klem fra oss."

Marta Alise

Liker

Kommentarer