Cheyenne

Det begynner å bli noen personligheter som har fått sitt eget innlegg her på bloggen min. Den siste blir Cheyenne, som tok meg med storm siste uken min i Mexico. Jeg skulle pakke til Oslo for noen dager siden, og da fant jeg denne fine lappen som jeg aldri kommer til å glemme. Tårene spratt selvfølgelig ut og nå savner jeg henne enda mer. Siste dagen min brukte hun hele torsdagskvelden på å hjelpe meg å pakke. Hun kom innpå rommet mitt og så hvor dårlig jeg lå ann også sa hun bare "Marta, dette går ikke!". Haha. Så tok hun alt utav og begynte å brette klærne min. Først laget hun faktisk en liste over ting som måtte gjøre. Ta pose rundt skoene, sortere klærne, ta mål av kofferten?? Haha. Hun var så morsom, men denne jobben tok hun dønn seriøs. Jeg og mine 42 kg med klær skulle hjem til Norge. Og slik var hun. Hun brydde seg om alt som hadde med meg og gjøre. Siste uken hang vi sammen hele tiden, jeg, Cheyenne og Maria som var fra Puebla i Mexico. Cheyenne var fra Australia og snakket en utrolig fin engelsk. Av og til synes jeg det ble vanskelig å høre på, for hun snakket en intellektuell engelsk, om dere skjønner hva jeg mener? Men jeg ble god av å være rundt henne. Hun var den smarteste i huset og den som alltid var med på noe. Når alle de andre var slitne og bare ville slappe av med røyken, så ble hun med meg å finne på ting. Det var også slik vi ble kjent.

Hun kom på dagen, på en søndag - min siste søndag. Hele huset var i Holbox og kom ikke hjem før søndagskveld. Så da hadde hun vært i huset hele dagen alene og ventet på oss. Hun hadde sikkert mange forventninger og grudde seg til å møte alle på en gang. Hun hadde også hatt en utrolig lang tur fra Australia. Men det folk presterer å gjøre når vi kommer hjem fra Holbox, er å gå å legge seg. Klokken var ikke 2100 en gang. De tok med seg maten opp og gikk å la seg. Jeg var supergira på å gå på søndagsmarked, så jeg stresset litt med å få tingene mine inn i huset pga tiden. Alle i bilen jeg hadde kjørt med hjem sa det ikke var vits å dra dit, for alle bodene kom til å være stengt når jeg kom frem, men jeg måtte bare få det med meg.

Jeg gikk inn med tingene mine i huset, gikk rett forbi henne, tok mat og satt meg ned med henne. Så sa jeg "hei, jeg er Marta". I det hun så at jeg satt meg ned ved siden av henne og snakket med henne, så lyste hun opp. Vi snakket litt, også sa jeg at jeg måtte gå, for å rekke marked. Hun bare kastet seg på "kan jeg plis få være med?" - "ja, klart du kan!" - svarer jeg. Jeg tok forgitt at ingen ville siden det snart var stengt. Hun hadde også vært på lang reise og sa hun var sliten, men neida - hun skulle være med!

Når vi kom frem til Mérida sentrum var bodene i ferd med å stenge, noen drev å pakket ned allerede og jeg så flere steder der det hadde stått boder. Var bare noe rester igjen. Så de andre hadde rett. Men selv om jeg ikke fikk oppleve et ordentlig søndagsmarked, så var det likevel verdt det. For det var denne kvelden jeg ble skikkelig kjent med Cheyenne. Hun hadde vokst opp i Filepinnene og kommet til Australia når hun var liten. Hun var lærer og hadde en kjæreste. Jeg måtte bare spørre henne "du må ha gått veldig mye skole? For engelsken din er så perfekt?!". Det synes hun var morsomt, men ja, hun hadde gått mye skole og var veldig opptatt av språk og at det skulle være korrekt. Jeg elsket det!

Dear Marta

It´s funny how we are able to experience meeting someone for less than a week, but knowing that they have touched us forever. This is what you have done for me. You took me from day one and i am beyond grateful for that - you were a friend I so desperately needed in a new city & a new group of people. You`ve made my experience amazing. Thank you for beeing your warm, bright, considevate, beautiful self. I will never forget you, and you are welcome to stay with me in Australia WHENEVER you want. Bring your biggest suitcase - we will shop a LOT!!! Lots & lots & lots of love. Cheyenne xxx.

Kjære Marta

Det er rart hvordan vi kan oppleve å møte noen for under en uke, i det å vite at de har gjort inntrykk for alltid. Dette er hva du har gjort for meg. Du tok meg fra dag én og jeg er utrolig takknemlig for det - du var en venn jeg desperat trengte i en ny by og i en ny gruppe med mennesker. Du har gjort min opplevelse fantastisk. Tusen takk for at du var deg selv, varm, smart, hensynsfull. Jeg vil aldri glemme deg og du er velkommen til å være hos meg i Australia når du vil. Ta med deg din største koffert - vi skal shoppe MASSE!!!! Masse, masse, masse kjærlighet. Cheyenne xxx.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Larvik
,
Et veldig fint innlegg. Forstår hvorfor du reagerer. Du lager et koselig innlegg, men folk legger seg oppi den ene setningen. Rett ut skriver vedkommende «er du helt dum eller?», innpakket i en annen kommentar. Om du aldri kommenterer bloggen så kan du i det minste være snill. Behovet for å slenge og være nedlatende forstår jag inte! Uansett ————- nydelig innlegg og rørende brev du fikk.
L
,
Nei jeg mente ikke at hun var dum. Jeg syntes det var litt rart bare. Men burde vel formulert meg annerledes. Resten av innlegget var fint. Beklager at jeg ikke kommenterte det. Jeg er egentlig ikke typen som kommenterer på blogg, selv om jeg leser en del blogger ganske fast. De gangene jeg har kommentert så har det vært ting jeg har lurt på, eller om bloggeren feks har etterspurt erfaringer ang spesifikke ting. Takk for beklagelsen Marta! Velger å tro at vi kanskje snakket forbi hverandre. Vet ikke hvor lenge jeg har fulgt deg. Men det har i allefall vært siden dere var på Insider første gang. Leser ikke daglig, men når jeg er innom så leser jeg stort sett det som er nytt siden sist..